Leiknes 1

Lokalitetene på Leikens ha tre kjente felt og det største er Leikens 1 (Gjessing Gruppe A) som har ei utstrekning på 23 x 19 meter og regnes som lokalitetens hovefelt. Her er ca 50 slipte figurer og flere overslipninger der ulike motiver deler linjer og form. Blant motivene finnes det : spekkhugger (Kval), elg, rein, bjørn, svømmefugl (gås?) og hare. Lengst i NØ og på et lite svaberg: 1. Gruppe slipte ristninger som ifølge Gjessing skulle bestå av 3 figurer: Øverst og lengst i NV: a) en større fisk (?) lengde 2,21 m. Ca 3 m nedenfor og SØ for denne er: b) en liten kval, lengde ca 1 m. Kant i kant med b)s høyre (NØ-lige) side skulle så iflg. Gjessing være en fiskelignende figur som skulle bestå av 2 parallelle linjer, lengde 0,93 m. Feltets utstrekning NV-SØ ca 6 m, NØ-SV ca 2,5 m. Ca 12 m V for 1 og på et stort svaberg. 2. Stort, slipt helleristningsfelt (gruppe A hos Gjessing) som består av minst 35 dyrefigurer. De laveste figurene på dette feltet ligger på omtrent samme nivå som de nederste figurene i gruppe 1 (gruppe B hos Gjessing). Representerte dyrearter: Elger, reiner, bjørner, en stor kval (ristningens største fig. lengde 7,63 m, bredde 3,42 m), en langhalset svømmefugl og en hare. Noen av linjene kan være noe usikre. Feltet sees best i lav ettermiddagssol da kommer figurene helt klart frem. En bjørnelignende uferdig figur som iflg. Gjessings pl. skal være øverst og NV-ligst i feltet er vansjkelig å gjenfinne, og det samme var tilfelle med den halve reinsdyrkroppen som iflg. samme pl. skulle være ytterst mot NØ i feltet. Dessuten er det også vanskelig å gjenfinne de to strekene som skulle ligge mellom den laveste og SØ-ligste fig. i feltet og den neste ovenfor (NV for), dette fordi feltet her er blitt skjemmet av at folk har vært og risset inn initialer og figurer i tiden før 2010. Linjebredden varierer fra ca 2 cm - 10-11 cm for alle figurene, og i et par tilfeller er ikke bare konturene opptrukket, men hele flaten er blankslipt, bl.a. er dette tilfelle med geviret til en reinokse omtrent midt i feltet. Felt 2)s utstrekning: NV-SØ 26,5 m, NØ-SV ca 19 m, høyde over havet 45,6 53,25 m. Hovedfeltet (2) ble oppdaget ca 1912 av gårdens nåværende eier, Jens Hveding, som da var en liten gutt på 9-10 år som hadde disse svabergene som lekeplass. Han og hans kamerater ga berget med hovedfeltet navnet "Dyreberget" fordi de mente å se så mange dyr overalt på det, men det tok enda noen år før funnet ble kjent utenfor gården. Under 1. verdenskrig ble imidlertid ing. Torp, Bodø, som hadde oppsynet med utstikkingen av veien Bognes-Korsnes, gjort oppmerksom på det, og han ga så beskjed til Tromsø Museum. BERGKUNSTRAPPORTEN: Helleristningsfeltet ligger på SØ-vendte svaberg med i alt minst 35 ulike figurtyper og med mange overslipninger. Figurene framstiller reisdyr, elg, bjørn, 1 gås, 1 hare, 1 spekkhogger og muligens 1 kveite. Her er mange overslipninger, og det er vanskelig å skille de enkelte figurene fra hverandre. Typisk for figurfeltet er at mange av figurene deler kroppslinjer i det f. eks. baken på et dyr utgjør fronten/brystdelen til et annet. Figurene er slipt/polert inn i berget. Stilen er naturalistisk, og gjengivelsen er fremragende. Sannsynligvis det flotteste slipte helleristningsfelt som vi kjenner til. Feltets største figur er en spekkhogger, som måler 7,63x3,42 meter. Linjebredden er svært varierende, mellom 2-10 cm. Feltets totale utstrekning er ca. 23x19 meter NV-SØ/NØ-SV. Feltets laveste høyde over havet er 43 meter, og de øvesrte bildene ligger 51 meter over havet. Feltet tilsvarer G. Gjessing 1932 Pl. VIII, gruppe A.

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.