Landvik kirkested

LANDVIK (HOMMEDAL, hovedkirke), gnr. 18 (=88) Landvik (Landvik sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 88) Landvik er i 1378 (Landuikar kirkiu, DN IV:510). Navnet veksler gjerne mellom Landvik og Hommedal, som 1386 (Landviku Soukn, thoraldr prester a hamadale, DN XXI:175). Dette skyldes at (17=87) Prestegården bærer navnet Hommedal. Den middelalderske steinkirken på gården ble revet 1823. Et 1800-talls prospekt antyder et rektangulært skip og smalere, rektangulært kor samt et vesttårn av usikker datering (Ekroll 1997:246). Bevarte kvader i nåværende kirkes grunnmur, med «sawtooth»-dekor, antyder en datering til tidlig i første halvdel av 1100-tallet. Denne type dekor finnes malt som omramming innvendig av vinduer i Siljan og Nes kirker, Telemark. Den nye kirken, en tømmerkirke med korsformet grunnplan innviet 1825, ser ut til å være reist på den eldre kirkens grunnmur (Stuestøl 1975). 21 februar 1378 var det trolig visitas på Landvik, da prosten og Holtpresten var til stede (DN IV:510). 6 desember var biskop Hoskuld (1513-1537) på visitas, rimeligvis på Landvik, da han skrev kvitteringsbrev til kirkeombudet på Herefoss (DN XXI:832). Rundt 1620 var Landvik hovedkirke med annekser på Herefoss og Eide (St.S. 203f). Til samme tid het det at prestetienden fra anneksene i «Hommedals och Hambornes [Eid] sognner» ble svart i korn, men at «Aff Hærjefos sougen thiendis icke korn menn giffuis allenne redegifft [reide]» (St.S. 205). Øst for prestegårdstunet ligger Prestegårdskogen, Prestedalen og (87/36) Klokkergården. Noe vest for kirken heter det Kjerkeheia. (kartreferanse: BP 008-5-1). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21, oppdatert tekst i 2014)

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.