Låby

1966: Feltet består av minst 11 steinblandete rundhauger. Haugene i feltets N-del ligger i beitemark, er tydelige i terrenget og er ganske klart markerte. Haugen lengst i N er utgravd, de øvrige i denne delen av feltet synes urørte. Haugene har en innbyrdes avstand på 10-20m, d 7-10m, h opptil 1m. En utgravd rundhaug ligger mellom beitemarken og bergkollen. På bergkollen ligger 6 hauger, de fleste synes utgravd, men har ellers samme karakter som de forannevnte. 2 hauger her er nå delvis ødelagt i forbindelse med kjøring til og fra sagen. I Ø er 2 hauger skjult av løvtrær. Haugenes d 6-9m, h opptil 1m. Tett N for feltet har visstnok gått en gammel ridevei til Sverige over Aremark. Veien skal ha gått gjennom gården Nakkim. Vestover herfra ble den kalt "Kirkeveien" og gikk til Degernes kirke. Østover gitt veien via Væle og Trindborg til Moen og der fra til Aremark. Denne delen av veien er kalt "Skåneveien". En del av haugene har i vår tid blitt utgravd av personer på stedet, og det skal være funnet deler av krukker (?), nå bortkommet. 2022: September 2022: Geometri noe endret ut fra LIDAR-data. Må måles inn på nytt i felt. 2023: Gravfelt, tidligere inkl. 11 steinblandende hauger. Det ble kun gjenfunnet to sikre hauger (enk.1-2) og to mulige (enk.3-4). Ifølge beskrivelse fra 1966 skal fem gravhauger være i en beitemark i N-del. Her ble begge de sikre funnet. Det kan skimtes noen lave forhøyninger V for enk.2, i tillegg til enkelte hodestore rundkamp. Dette området er forstyrret, blant annet av tynningshogst. I S-lige del skal det være seks hauger, men her ble det kun observert enkelte forstyrrede forhøyninger. De to tydeligste haugene (enk.3-4), ligger Ø for bygningen. Bygningen (saga) og veien til og fra er synlig i terrenget, men ikke lenger i bruk. Ifølge lidar er det en forhøyning i dyrket mark i S-del, men dette er trolig berg. I senere tid har NØ- og midtre del blitt omgjort til dyrket mark, mens S-del ser tilsvarende lik ut. Lokalitetsavgrensning ble justert slik den var i 1966, men også med hjelp fra historisk kart og beskrivelse.

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.