Kyrkjemo - Hylestad gamle kirkested

HYLESTAD, gnr. 67 Bjørgum (Hylestad sogn). Kyrkjemo. Eldste omtale av en kirke på (gnr. 67) Bjørgom er i 1328 (ecclesia de Hulesta, PN 24). I følge Rygh (NG 224) skal navnet Hylestad «vistnok være ældre Gaardnavn, men er nu ukjendt somsaadant. Dets (og Kirkens ældste) Plads maa vistnok søges i GN. 65 Hovet, eftersom denne Gaard i Stev og andre gamle Vers saavelsom i Dagligtalen ofte benævnes Kyrkjebygdí eller forkortet: i By´gdinn». Prest ved kirken nevnes ikke i det middelalderske brevmaterialet, men i tradisjonen lokalt refereres det til et tidligere prestebol på Bjørgom (Blom 1896:119, 126). Rundt 1620 lå det da også en skyldpart i Bjørgom til mensa ved Valle hovedkirke (St.S. 172). Til samme tid var Valle hovedkirke med Hylestad som anneks (St.S. 168). Samtidig dro presten tiende av Bykle sogn, uten at Bykle omtales som anneks (St.S. 172f). Dette hadde sin bakgrunn i at Bykle kirke en periode rundt 1600 sto til forfalls, og i 1619 inngikk bygdefolket et forlik med biskopen: de fikk tre prekner i året mot å nybygge kirken samt svare presten «tiende, rettighed og skyds» (Blom 1896:127). En dag i 1429 var biskopen på visitas på Hylestad (DN XI:148). Nåværende kirke står på (68) Ryssestad hvor den ble nybygd 1838 (Ose 1957:59, BF 026-5-3). Den står på vestsida av elva Otra, mens stavkirken sto på østsida om lag 800 meter nordnordøst for nåværende kirke. Her er et område mellom bnr. 4 og 11 av Bjørgom merket på ØK med rune-R. Et bruk av Bjørgom er i NG (s. 225) ført under navnet (67/5) Kirkemoen. Stavkirken ble revet i 1838. Ifølge lokal tradisjon stod kirken «fra første tida» på Bjørgum: «Det er enno synbert kor kyrkjegarden og kyrkja stod, men diverre er den gamle kyrkjegarden no oppdyrka og gjeng vel snart ut or minne, som det gjekk med prestegarden på Hylje» (Ose 1957:59). En bevart portal fra stavkirken er datert til 1200-tallet. Da den gamle kirken ble revet ble det under golvet funnet i alt 24 mynter fra perioden første halvdel av 1200-tallet – ca. 1442 (Jansen & Ryningen 1994:80ff, 83). På stokken over kordøra i den gamle kirken hang to deler av et overskåret tekstil, «’braakvetil’ kaldet, d.e. et stykke grovt, hvidt vadmel, der efter sagnet blev overskaaret af presten, medens to egtefæller, der blev skildte, holdt i det». I følge lokal tradisjon skal de kjente portalene fra Hylestad opprinnelig ha stått i Tolvkyrkhelleren i Sirdal (Blom 1896:124f, 119, 125f). Stavkirken «stod paa elvens østside paa gaarden Bjørgums grund. Ved elven har der, efter sagnet, ogsaa staaet en prestebolig. I Norihustunet er der endnu spor af dens tomter. Den gamle stue paa Kirkemo skal have været prestestue. Det er udenfor al tvil, at der i den katholske tid har været en underprest (hjelpeprest) i Hylestad, som har boet paa Bjørgum. Det beneficerede gods i Hylestad kaldtes ’Hylje’ eller ’Hylje prestebol’. Det bestod oprindelig af selvstændigt, udskildt jordegods, der, uvist naar og hvorledes, er kommen ind under gaardene Bjørgum, Haugen og Hove». På 1800-tallet «logerede presten og degnen, saalenge han fulgte med fra Valle, paa Haugen» (Blom 1896:119, 126). Blom refererer videre rettsdokumenter fra 1615 og 1618, det eldste skrevet på «Hyllie, Prestegaarden i Hyllestad Sogn», mht. hvordan oppsitterne på Bjørgum, Haugen og Hovet forsøkte å lyge på seg eiendomsretten til det som ved nærmere avhør viste seg å være «det beneficerede gods». I disse dokumentene framkommer lokalitetsnavn som Krossevand (et fiskevann under prestebolet) og Præstevarden (merke i en markestreng). Det finnes da også tradisjon om et kapell og en «munkehaug» med kors på (66) Haugen (Blom 1896:131). Muligens er denne tradisjonen en antydning om at det på et tidspunkt i middelalderen sto en kirkebygning (kapell) også på Hovet eller Haugen. Et kirkeflyttingssagn knytter flyttingen av Hylestad kirke til en opprettelse av kirken i Valle. Ang. kapellet og korset på (gnr. 66) Haugen, se nedenfor. XI:666). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21, oppdatert tekst i 2014).

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.