Kvinesdal kirkested

LIKNES [Kvinesdal](hovedkirke), gnr. 132 Liknes (Liknes sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 132) Liknes er i 1435 (Leikneskirkiu, DN VII:394), men prest på stedet nevnes seinest i 1322 (DN I:168) – muligens i 1292 (DN I:81). Kirken står på en odde på østre bredd der Kvina og Litlåna møtes. Gravlegging på stedet viser at det sto kirke på Liknes seinest på 1000-tallet. Middelalderkirken var trolig en stavkirke, og denne ble i 1623 erstattet av en tømmerkirke som sto fram til nåværende tømmerkirke med åttekantet grunnplan ble reist på samme sted som den eldre kirken i 1837. Det er all grunn til å tro at samtlige kirker er blitt bygd på samme tuftsted. Eldste kjente kirkegårdsavgrensing er fra 1853 og viser trolig en gammel avgrensing (Brendalsmo & Stylegar 2001:8, 15f). Interessant å merke seg, i forhold til nybygget i 1632, er at det meste av kirkens løse inventar er fornyet i tiden 1574-1607: kalk og disk, messehagel, alerduk, lysekrone, alterduk, tjærekjeler, stige og mye annet (St.S. 253). Ca. 1620 var Liknes hovedkirke med annekser på Feda, Hægebostad og Eiken. Til samme tid hadde prestetienden fra Hægebostad og Eiken form av smørtiende eller reide, mens fra de øvrige kirkene ble svart vanlig tiende. Hægebostad kirke mottok kirketienden som reide (St.S. 255f). Kirkestedets navn stammer fra leikr (lek) og nes, i betydningen det nes som var samlingssted for områdets befolkning for lek og lignende sosiale fornøyelser (NG 285). Navnet viser at gården er utskilt fra en eldre og større gård, muligens (100) Eigeland. Prestegårdens navn er (104) Eljestraum (St.S. 256), og som også bør ha vært del av opphavsgården. Ca. 1620 dro presten ved Liknes kirke landskyld av fire gårder i Gyllands bygdt (St.S. 254) i nåværende Gyland sogn. Dette antyder at Gyland kirke i seinmiddelalderen kan ha ligget som anneks under Liknes kirke og ikke som ca. 1620 til Lund hovedkirke (St.S. 263). Rett over elva, på (129) Faret heter det Kyrkjeskaret. Navnet Faret viser til et gammelt overfartssted. Utenfor kirkegårdsmuren i vest ligger rester av et større gravfelt. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21, oppdatert tekst i 2014)

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.