Kvestad

Feltet består av 16 rundhauger, hvorav 1 er tvilsom. Lengst i N på et svaberg på tunet 15m ØSØ for driftsbygningen på 3/1,2: 1. Rundhaug. Uklart markert. Sterkt ødelagt ved at det er tatt masse fra der svaberget ligger i dagen i kanten av haugen. Bevokst med gress og bjørk. D 12m, h 0,6m. 9m SSV for 1., på tunet: 2. Rundhaug. Ganske klart markert. På haugen er reist en bautastein. Den er reist av Eigil Lunde, Eidanger, og har opprinnelig stått på haug 8. Bautasteinens h 1,5m, br inntil 0,5m, t 0,35m. Haugen er gressbevokst. D 8m, h 0,6m. 2m VSV for 2., på tunet: 3. Rundhaug. Klart markert. Overflaten er uregelmessig da der er fjernet endel masse. Haugen er gresskledt og bevokst med noen selje- og bjørketrær. D 12m, h inntil 1m. Ca 50m ØSØ for 3. og på beitemark: 4. Rundhaug. Klart markert. Urørt. Bevokst med bjørk og einer. D 9m, h 1,3m. Ca 30m VSV for 4. på dyrket mark: 5. Rundhaug. Lett synlig i terrenget, men litt uklart markert, særlig mot N. I V- og SV-kanten er det tatt ut litt masse, og toppen er også litt ujevn, men ellers ser haugen urørt ut. Den er gresskledt. D 16-18m, h 2m. 35m VNV for 5. på beitemark: 6. Rundhaug. Klart markert. Stort krater i midten. Haugen er bevokst med gress og små løvtrær og noe bringebærkratt. I VSV-kanten ligger en svær, jordfast stein. D 13,5m, h inntil 2m. 5m VSV for 6.: 7. Rundhaug. Litt uklart markert. Liten grop i toppen. Bevokst med gress og busker. D 13,5m, h 0,5m. S for og kant i kant med 7.: 8. Stor rundhaug. Ganske klart markert. Den er utgravd til potetkjeller med inngang fra V. D 11m, h 2m. Ø for og kant i kant med 8.: 9. Rundhaug. Klart markert. Lite, steinsatt krater i toppen. I V-kanten ligger en stor, jordfast stein. Haugen er bevokst med gress og løvtrær. D 7,5m, h 1m. ØSØ for og kant i kant med 9.: 10. Stor rundhaug. Klart markert. Kan også ha vært brukt til potetkjeller, da den er utgravd mot ØSØ. I V-, S- og delvis i N-kanten av disse utgravninger ser en murer. D 15m, h 2m. Ca 100m SSV for 10.: 11. Rundhaug. Klart markert. Stort krater i midten, med litt stein i. D 5m, dybde inntil 1m. Haugen er bevokst med gress og løvtrær. D 11m, h inntil 1,5m. 8m V for 11.: 12. Lav, flat, rundaktig haug. Uklart markert. Urørt. Bevokst med gress. D ca 6m, h 0,5m. Kan være tvilsom som fornminne. Ca 40m V for 7.: 13. Rundhaug. Klart markert. Rester av fotkjede mot V og NØ. Overflaten er litt ujevn, ellers ser haugen urørt ut. D 6m, h 0,7m. Ca 30m VNV for 13.: 14. Rester av en kjempehaug. Nå står bare Ø-delen av haugen igjen, resten ble skåret vekk da Bjørkedalsvegen ble anlagt ca 1932. Dengang fantes ca 1/4 av haugen. Nå er haugen ytterligere ødelagt fordi vegvesenet ca 1968 hadde asfaltverk her, og da ble haugen nesten jevnet ut. Nåværende d kan anslås til ca 10-12m, h 0,5m, men h sett fra V, fra vegen, er ca 2m. Eigil Lunde, Eidanger, fortalte at det ganske dypt nede i haugen ble funnet en meget stor helle dengang vegen ble bygget. Den var ca 2m i d og ca 15m tykk. Den ble slått i stykker og brukt til fyllmasse i vegen. Ca 80m Ø for 11.: 15. Nå nesten ødelagt haug, sannsynligvis opprinnelig rund. Haugen er bare markert fra S til NV, her står S-delen av haugen igjen. Denne er bevokst med gress og lyng. Anslått d ca 11m, h ca 1m. Ca 12m SSV for 15.: 16. Rundhaug. Uklart markert. Nå svært utjevnet og nesten helt ødelagt. Tydeligst markert mot Ø. I haugen er det nå forsøkt anlagt et blomsterbed. D 10m, h 0,5m. Ca 50m N for husene: En lang rygg. L 25m, br 16m. Fjellet ligger like under så man så vidt kan pløye jorden. Svært tvilsom som fornminne. Ikke gjenfunnet: E. Skjelsvik: Innb. 1948 nr c) 3: Ganske tydelig markert rundhaug. Rotet i toppen. Tett bevokst med bringebærbusker. D 6m. Lå 150m NNV for husene på 3/1. Ny registrering 19/10-2016. Feltet består av 11 rundhauger. 1:tatt ut masser, ujevn på toppen. Tydelilg steinsatt i midten for å holde massene på plass. Stammer trolig fra bruken som potetkjeller og smie. Bevokst med kortvokst vegetasjon, blant annet gress og villjordbærstengler. 2:den ligger intill rundhaug 1 og 14 og danner en større struktur. Oval og relativt flat på toppen. Bevokst med gress og busker. 14: Oval. ligger intill runhaug 2. Ujevn med mosekledde steiner der massen er uregelmessig, masser er fjernet. Mulig brukt som potetkjeller. Den er dekket med blåbærkratt og busker. 3:Rundhaug. Ujevn og uklart markert. Lav med et søkk i midten. Bevokst med gress og kratt. Ligger tett opp til en høydekote som er svakt hellende. 4: Rundhaug. Ligger mellom to høydekoter. Synlig i terrenget. Bevokst med gress. Ujevn overflate. 5: Rundhaug. Synlilg i terrenget. Overflaten er uregelmessig men tydelig avgrenset. Bevokst med blåbærbusker, gress og små løvtrær. 6: Rundhaug. Synlig i terrenget. Klart avgrenset med fotkjede. Liten gropp i toppen. Bevokst med blåbærbusker og løvtrær. 7: Rundhaug. Synlig i terrenget og klart markert. Gresskledd med et grantre. Satt opp en bautastein. Har en dolk risset inn. Satt opp steiner for å støtte opp bautasteinen. 8: Rundhaug. tydelig avgrenset i terrenget. Gresskledd og kratt. En liten grop i toppen. Noe utjevnet mot rundhaug 12.

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.