Kvåle kyrkjestad - Hval kyrkjestad

KVÅLE, gnr. 23 Kvåle (Stedje sogn). Eldste omtale av kirken er i 1314 (kirkiu a Huale, DN VI:84). Steinkirken på (gnr. 23) Kvåle hadde rektangulært skip og smalere, rektangulært kor (bredde 8 alen), og det var brukt kvader i vegglivet i koret (Bendixen 1903:170f). Ifølge lokal tradisjon skal kirken ha stått på en terrasse nord for tunet på bnr. 27 av (23) Kvåle. I 1824 var det fortsatt mulig å se rester av bygningen samt kirkegården i tunet, og kirkens vestvegg skal ha ligget under fjøset. Det er gjennom årene gjort en rekke funn av skjelettrester i området (Buckholm 1998:19, 41). Kirken ble bestemt nedlagt i 1544, samtidig med kirkene på Rygge, Henjum og Bø (DN IX:763), men så seint som i 1626 sto fortsatt deler av den (Heiberg 1970:51). Gården lå til mektige folk, blant disse Arntor, bøndenes leder i kampene mot kong Sverre i 1183-84. Gården må ha blitt konfiskert for deretter finner vi Sverres lendmann Jon Stål på Kvåle, så sønnesønnen Jon Brynjulfsson, Erling Vidkunsson og seinere var gården i Losnaættens eie. Før ca. 1340 lå det ingen skyld til mensa og kun tre parter til fabrica (BK 35b), en antydning om en prest på ”fastlønn”. Ved nedleggingen i 1544 lå det kun 13 mæler korn til fabrica, fordelt på de tre nabogårdene (25) Gorvin, (28) Stenehjem og (29) Eggum. Kvåle ligger på nordsiden av Sogndalselvi, tvers over dalen for kirkestedsgården (64) Stedje, kort vei vest for kirkestedsgården (14) Åberge og et par kilometer øst for kirkestedsgården (29) Eggum. Store deler av gårdsvallet består nå av villabebyggelse i tilknytning til Sogndal sentrum, derunder fotballbanen Fosshaugane. Om lag 75 m østsørøst for kirketuften ligger gravhaugen Halvardshaugen. Rett ved der kirken sto heter det Kyrkjeåkeren (Bendixen 1903:171). Kirken på Kvåle er forbundet med kirken på Stedje og en kirke på Gildevangen/Skjeie (= 27 Ål?) ved et kirkeflyttingssagn. Videre skulle en del av kirkens treverk (tidligere) befinne seg i en bygning på (20) Bahus (Heiberg 1970:50f). På gården er det gjort gravfunn – bl.a. i Kyrkjeåkeren – fra romertid, folkevandringstid og yngre jernalder. (Kildegjennomgang til registrering av middeladerkirkesteder av NINU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-69)

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.