Kroer kirkested

KROER, gnr. 94 Kroer nordre (Kroer sogn). Nåværende kirke ble reist 1925 på tomta etter en kirke som brant to år tidligere. Den eldre kirken var reist i 1852. Kirken fra 1852 ble bygd utenfor og på nordsiden av den daværende kirkegården, inntil kirkegårdsmuren og kort nord for en kirke som trolig ble reist rundt 1600. Middelalderkirkens utseende kjennes ikke (NK 42ff). Kirken står på (gnr. 94) Kroer nordre. Utfra lokaltopografi og gårdsgrenseløp bør så vel Kroer nordre som (dagens gnr. 93) Kroer søndre og (95) Krosser regnes til opphavsgården i tiden da kirken ble reist. Navnet Krosser kan som Rygh antar skyldes beliggenheten ved et veiskille (NG 65), men mer sannsynlig kan det relaterer seg til et kors i friluft i og med nærheten til kirken. Ca. 1400 ble det ikke ført prestbol til Kroer kirke (RB 133), og det lå heller ingen bygselpart i Kroer til Ås hovedkirkes mensa på 1570-tallet (St. 4f) og som kunne ha indikert et tidligere prestbol til Kroer kirke. Ca. 1400 ble en mindre skyldpart i Krossom ført først i fortegnelsen over Kroer kirkes mensa (RB 133), og denne lå som bygselpart til Ås hovedkirkes mensa på 1570-tallet (St. 5). At presten på Ås i 1424 førte en sak om jordegods på vegne av Kroer kirke (DN VII:377) viser at kirken da stod uten egen prest og ble betjent fra Ås kirke, hvilket også antydes gjennom sognereferansene etter 1400. I 1400 skulle biskopen ha 3 nattleger firir Aass ok Kroar og han tok (samlet?) 6 huder i katedratikum (RB 549). Brevmaterialet om Kroer kan gi antydninger om at gården var eid av ledende slekter.

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.