Koppangjordet

KOPPANG, gnr. 19 Koppang (Stor-Elvdal sogn). Stor-Elvdal kommune. Nedlagt kirkested. Kirken er ikke omtalt i skriftlige kilder fram til 1600-tallet, og gården Kaupang er først nevnt 1520 (NG 357). På 1920-tallet ble grunnmuren til en kirke og deler av kirkegården gravd fram på Koppangsøyene (Koppangsjordet) i Glåma på et sted kalt Kirkegravene. Lokal tradisjon kunne påvise nøyaktig hvor en skulle grave for å finne den (Fosvold 1935:145ff). Gerhard Fischer undersøkte det framgravde høsten 1922. Kirkens grunnmur bestod av ”løse, helt uregelmæssige stener, dels flate, dels runde kampesten. De ligger uten nogetsomhelst forbandt eller bindemiddel”. Det ble under arbeidene før Fischers befaring funnet ”flere gravsteder, rigtigt orienteret øst – vest. Over to av dem var fundet stener med ganske primitivt indridsete kors av forskjellig form”. Gravstenene var blitt plassert på prestegårdstunet: ”På den mindste sees tydelig indridset et kors med tre tvergrener i meget primitiv utførelse. Den største – den såkaldte ’bautasten’ har et utydeligere merke, hvorav ihvertfald en del er naturlig sprække i stenen. Det synes at skulle forestille Kristi monogram” (RAA). En mindre forundersøkelse i 1995 kunne i tillegg dokumentere at kirken med gravplassen lå tett ved et større område med kokstein, tolket som indikator på forhistorisk bosetning og muligens en tidligere markedsplass. Kirkegården anslås å ha en utstrekning på 33x41 m (N-S/Ø-V) (Harby & Berg-Hansen 1996). Koppangsøyene var tidligere landfaste men ble øyer som følge av flom og endret elveløp. Også gårdstunet skal før elven skiftet løp ha ligget her ute. Etter tradisjonen skal Koppangskirken ha blitt tatt av flom. To av stokkene endte opp på Kirkemo under Vestgård og hvor de ble liggende i kors, hvilket bøndene oppfattet som et tegn på at her (Kirkemo) skulle de bygge kirke (Fosvold 1935:146). Det lå ingen skyldpart i Koppang til mensa ved Åmot hovedkirke på 1570-tallet (St. 196f) og som kunne indikert et tidligere prestebol til Koppang kirke. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21). Eldre beskrivelse: Ved sjakting i åker ble det funnet noe som trolig er det meste av søndre vegg og SV-hjørne av tufta, i form av syllsteiner. Ca 7m S for en sannsynlige S-vegg, ble et i sjakta funnet en opphopning av større og mindre stein, blandet med elvesedimenter. Dette ble tolket som mulig rester av kirkegårdsgjerde. En tilsvarende opphopning av stein ble også funnet ca 12m N for samme vegg. Massene innenfor dette området inneholdt relativt mye humus, mens det utenfor var lite eller ingen humus under pløyelaget/åkerjorda. Det ble konstatert 8 intakte graver (+ 2 mulige), utenfor og inne i kirken. Alle lå imidlertid innenfor det som tolkes som kirkegårdsgjerde/-avgrensning.

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.