Kloberget

Fornminne 1-5: 5 skålgrop lignende groper i SØ-kant av knaus. 3 groper ligger i en ØNØ-VSV orientert rekke, de 2 andre 10 cm mot S. Gropene er 5-6 cm i tverrmål, 1-3 cm dype, har jevnt avrundet bunn som går jevnt over i bergflaten rundt, unntatt en grop som har bratte sider. Feltet måler 0,35 x 0,20 m, ØNØ-VSV. Berget kalles Kloberget pga at gropene ligner avtrykket av en klo. Opplyst ved Ingeborg Oxaal (86 år). Ingeborg Oxaal fortalte også at hennes far, hadde funnet en grav under dyrking av en bakke ved gården. Det viste bare at det var lagt en firkant av steiner rundt grava. Disse seinene ble murt inn under låvebrua på det nåværende fjøset. Tidligere eier av Oksål søndre 73/2, Vang, Oksål, fortalte at det NØ for husene på 73/1 for lenge siden ble gravet ute en rund haug hvor det ble funnet kull og visstnok beinrester. Lokaliteten ligger på en bergrygg som skråner bratt mot sør og slakere mot øst. De fleste figurene finnes på østskråningen, men i øvre del finnes enkelte figurer på toppen av den bratte sørskråningen. Motivene er fotsåler, mennesker, båter, skålgroper og linjer. Linjene kan være rester av båtfigurer eller fotsåler. Det er et hakekors på feltet laget i en annen teknikk. Det er trolig laget under andre verdenskrig da gården i en periode var beslaglagt og ble brukt av tyske tropper. Lengst mot vest er overflaten flat (i nordvest ved et svastika og et stykke østover), eller den har et svakt sydlig fall (de sydvestligste båtristningene). Ellers har overflaten et svakt sørøstlig fall. Berget er sterkt forvitret i overflaten og ristningene er meget vanskelige å se under normale lysforhold. Berget er også skadd av mange små og store avskallinger. De fleste er grunne, ca. 0,5 cm, men dette er nok til å ødelegge en rekke figurer (Sognnes 1997). Binns 1999: Merknad: De fleste sprekker virker lite farlig direkte, men kan enkelte steder stimulere avskalling av overflaten. De fleste sprekker løper SØ-NV (mot ØSØ-VNV) med fall 45° mot SV), men store sprekker løper også i VSV-ØNØ, NNV-SSØ og N-S retning (alle ca. loddrett) og i NNØ-SSV retning (fall ca. 75° mot ØSØ). Det er mulig at avskalling er mest aktuell fra de ikke-loddrette sprekkene. Avskallingen er verre, og skader har allerede oppstått, spesielt i feltets midtparti (fra ca. figur 25 til ca. figur 40). Her er det stor fare for videre avskalling som vil skade figurene, og tråkk av mennesker (eller større dyr) i dette partiet vil meget lett føre til mere avskalling. Dette må gjøres uttrykkelig klart på et skilt, og impregnering bør vurderes. Utvitring av kalk konglomeratboller forekommer også med skade på ristninger (særlig figur 50). Se skissen og fotoer. Den rødbrune fargen skriver seg fra rust på berget like ved de fleste jernstolpene langs gjerdet som løper omtrent Ø-V over hele feltet, spesielt stolpene 1, 2, 4 og 5 (fra vest), og farging er særlig utpreget sørøst for stolpene. Dette gjerdet, som nok eksisterte før feltet ble oppdaget, burde vel helst fjernes, både av hensyn til rusten og av estetiske grunner. Men det er nok en fare for at ristningene vil bli mer skadet ved selve fjerning av stolpene. Alt i alt er nok den beste løsningen å sørge for forsiktig vedlikehold av stolpene for å unngå at de ruster, samt muligens fjerning av selve gjerdet. Dette siste vil også være en fordel fordi stolpene og gjerdet også er en yndet s(k)itteplass for fugler, noe som vises ved alle fugleekskrementer særlig langs den østlige delen av gjerdet, og som delvis dekker ristningene. Kalksement i sandsteinen er trolig årsak til betydelig kjemisk forvitring i deler av feltet (dette kan jeg evt. sjekke ved en enkel syretest eller mikroskopering). R. Binns 1999: TILLEGGSBEMERKNING Et par skålgroper ble observert lengst øst på feltet, mellom figur 4 og 10, som ikke er avmerket på den 'offisielle' tegningen av feltet.

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.