Kjyrkjhaugen - Tretten gamle kirkested

TRETTEN, gnr. 94 Prestegarden (Tretten sogn). Middelalderkirken stod på (gnr. 94/4) Prestgarden på lokaliteten Kyrkjehaugen om lag 50 m sør for gårdstunet, der murer fra steinkirken fortsatt er synlige. I åkeren nærmest gjøres det jevnlig funn av menneskebein ved pløying (Skre 1988:51). På 1590-tallet stod en trekirke ved siden av en eldre steinkirke: ”hos denne kircke [Trættan annex], som er nest forgangen bygt op aff nyt, staa der en gammel forfalden og farlig stenkiercke” (JN 15). Murene var synlige ennå på 1780-tallet (Hiorthøy 1786:161). Ifølge Schøning var steinkirken bygd 1464 og gikk av bruk på 1580-tallet. Han refererte et belegg for et større nybygg i tiden 1586-88 (Schøning I:145, jfr. note). Utfra formuleringene ser det ut til at både Jens Nilssøn og Schøning har biskop Johannes Nicolai Almanak Bog fra ca 1590 som kilde til kunnskap om nybygget på 1580-tallet. Intet er kjent om denne kirken mht. form eller byggemåte, og tufta er ikke undersøkt arkeologisk (Ekroll 1997:190). Sannsynligvis på begynnelsen av 1700-tallet ble kirkestedet flyttet ned mot Lågen til (97) Mo om lag 1 km mot sørvest, mens steinkirken ble stående til forfalls oppe i midtlia. På grunnlag av at årstallet 1727 var smidd i jern på kirkens sørportal mente Schøning at trekirken med korsformet grunnplan på Mo var nybygd dette året (I:145). Utfra lokaltopografi, gårdsgrenseløp og navnetyper bør i tillegg til Prestegarden også (dagens gnr. 97) Mo, (93) Simengard, (95) Langgard, (92) Bleka og (96) Fossum kunne regnes til opphavsgården i tiden da kirken ble reist. Dennes navn kan ha vært Tretten (jfr. NG 171). Det er belagt prestebol til kirken allerede tidlig på 1400-tallet (DN IV:798), hvilket kan støtte opp om lokal tradisjon på 1770-tallet om at Tretten tilforn skulle ha vært hovedkirken i Øyer og presten ha bodd ved kirken (Schøning I:145). ”Af nogle gamle Pergaments-Breve erfares at Tretten Annex har i gamle Dage, ongefær i det fiortende Aarhundrede, været Hovedsognet” (Hiorthøy 1786:161). Dette kan finne støtte i det at Tretten kirke hadde overraskende mye landskyld til fabrica på 1570-tallet i forhold til de øvrige annekskirkene i Gudbrandsdalen (jfr. også nedenfor, Offigstad kirke). Dette er likevel usikkert, da brevene som topografene viser til ikke er bevart (DN XXI:362 har kun Schønings innskudd i teksten). 1462 og 1488 lå uansett Tretten i Øyer prestegjeld (a Trøttene j Øya prestagell, DN VIII:374, X:266). På 1570-tallet lå en skyldpart i Simenngaardt til mensa ved Øyer hovedkirke og en annen og større skyldpart i samme gård til fabrica ved Tretten kirke (St. 158). Denne skylden kan ha dannet utgangspunkt for dagens prestegård, og det kan bety at denne opprinnelig var et bruk av Simengard. (Kildegjennomgang til registrerig av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan brendalsmo, RA sak 06/02235-21). Eldre beskrivelse: Tuft etter Tretten middelalderkirke. Haug bygd opp i moderne tid som minnesmerke over kirkestedet og innholder murrester fra steinkirken. Godt markert, lett synlig i i terrenget. NØ-SV-gående sti i haugens S-kant. På Ø-siden ble i 1954 reist en bautastein med stenalter foran, til minne om kirken som ifølge tradisjon engang har stått her, en stenkirke av ukjent form fra ca 1300. I 1586-88 ble det reist en tømret langkirke i bruk til 1727. Haugen reist til minne om kirken, men det har ikke vært mulig å få rede på når dette ble gjort. Ikke arkeologisk undersøkt.

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.