Kjose kirkested

KJOSE ST. BARTOLOMEUS, gnr. 143 Nes (Kjose sogn). Kirken står på bnr. 5 under (143) Nes, og dagens kirke ble bygd i 1850 til erstatning for en eldre kirke reist i 1605. Denne, samt middelalderkirken, stod trolig rett nord for dagens kirke på innsiden av kirkegården (Brendalsmo 1990:55). I 1398 ble prestbolet ført som prestbolet alt sæm Næss æits men med skyldstørrelse (RB 46), rimligvis et bruk steint og reint av kirkestedsgården. Kjose er et tapt gårdsnavn, ikke et bygdenavn (NG 329). Prestbolet tilsvarer (dagens gnr. 143) Nes (NG 330), og på 1570-tallet lå 3 huder i Ness som bygselpart til mensa ved Tanum hovedkirke (St. 59). Hvilke av dagens gårder som inngikk i opphavsgården Kjose er vanskelig å avgjøre, men utfra lokaltopografi, navnetyper og den seine datering av to av de tre navnene bør i alle fall iregnes (dagens gnr. 143) Nes, (144) Kroken og (145) Kleppene. I 1401 skulle biskopen under visitas ligge firir Tunæim Bergh ok Kioser iij neter og han tok (samlet) 6 huder i katedratikum (RB 570). I brevet fra 1372, og som trolig angår Kjose kirke, kan skadevolderen ha vært enten kirkeverge eller kirkeeier ¿ eller begge deler (DN XV:28). Bukta nord for kirken ut i Farrisvannet heter Kirkebukta.

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.