Kjos kirkested / Kjos kirketuft

På en svak rygg i dyrket mark kan påvises steder der Kjos gamle kirke har stått, stavkirke fra før 1345, øde 1598, revet trolig 1743, Hamar bispedøme. Avmerkningen dekker anslagsvis kirketuft og -gård. Stedet er avmerket med fredningsskilt v/Riksantikvaren. KJOS, gnr. 33 Kjos øvre (Brandbu sogn). På 1570-tallet lå kirken som anneks til Gran hovedkirke, mens inventaret var blitt overført domkirken på Hamar av Mester Ture i 1572 (St. 190, *39). På 1590-tallet ble det ikke holdt tjeneste i Kjos kirke (JN 17). En innførsel i St. fra 1600-1650 viser at kirkens fabrica da var laght Vnder tingelstadt Kierke (St. 190), hvilket betyr at kirken da var nedlagt. Av sorenskriverens redegjørelse 1743 framgår det at den nok var en stavbygning (”bygt af reiseplancher med spidse taarne paa”) og at den da var nedfalden (Røgeberg 2003:131, 2004:177). Kirkene på Dvergsten, Kjos, Horgen, Bilden og Bjørge ble av sogneprest Hammer i 1743 betegnet som tidligere capeller (Røgeberg 2004:203). Det lå ingen skyldparter i Kjos til mensa ved Gran hovedkirke på 1570-tallet (St. 185f) og som kunne indikert et tidligere prestebol til Kjos kirke. Kirken stod på (gnr. 33) Kjos øvre (NG 177). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21).

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.