Kjos kirkested - Kjørkjejordet

KJOS ST. MIKAEL OG STA. AGNETE, gnr. 158 Kjos nordre (Hovin sogn). Kirken, som trolig ble lagt ned på 1600-tallet, skal ha stått på tunet til (gnr. 158) Kjos nordre. Nord for tunene ligger Kirkejordet, og kirkegården skal være påvist ved graving for husbygging i nyere tid (NK 244). Til kirkestedsgården hører videre de øvrige (154-157) Kjosgårdene. I 1393 ble det som utfra navnet bør ha vært prestbolet ført første i fortegnelsen over mensa som en skyldpart i Prestbønom (RB 428). Siden denne skyldparten ikke finnes igjen på 1570-tallet som skyldpart eller bygselpart til Ullensaker hovedkirke (St. 101ff), eller som liggende til en annen skyldeier (NG 324, 329ff), er det sannsynlig at den i seinmiddelalderen er blitt makeskiftet tilbake til eierne av Kjos. Siden skyldparten ikke presiseres som J prestbolet eller J prestbolet Prestbønom el.l. kan det være at den da ikke var prestbol men kun en skyldpart til mensa. Navnet viser ikke nødvendigvis til et tidligere prestbol på Kjos i tiden før 1393, men det viser i alle fall til at det hadde bodd prest på gården. En rune-R på ØK på østsiden av tunet på Kjos nordre representerer trolig et gravfelt. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21 - revidert tekst 14.02.14) Eldre beskrivelse: I NV-ende av jordet mellom husene på Kjos lille, 157/2, og Kjos nordre 156/2, skal den gamle Kjos kirke ha stått. Hele jordet mellom disse gårdene kalles den dag i dag "Kjørkjejordet" (av yngre folk: Kjerkejordet), og tilhører 157/2. Det var aldri blitt funnet noen spor av kirken, heller ikke er vekstvilkårene annerledes på stedet. Dette skulle tyde på at det har vært en trekirke. "Kjerrgarden" må ha ligget N for kirketufta, for da man ca 1906-8 grov kjeller til hovedbygningen på 156/2,3, fant man knokler. Meddelt av Erling Kjos, Kjos lille, 2050 Jessheim. Da man etter 1921 skulle finne vann til Kjos, 156/2,3, skulle en mann bruke kvisten. Han ville imidlertid ikke legge vann så nær huset, fordi det hadde vært graver der. Gravene viste seg som små forhøyninger i bakken. Da de spadde i hagen, fant de brune "gåer" i jorda. Opplyst av Ragna Kjos.

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.