Storie
Kirkested

Kjos kirkested - Kjørkjejordet

Fra Riksantikvarens beskrivelse

KJOS ST. MIKAEL OG STA. AGNETE, gnr. 158 Kjos nordre (Hovin sogn). Kirken, som trolig ble lagt ned på 1600-tallet, skal ha stått på tunet til (gnr. 158) Kjos nordre. Nord for tunene ligger Kirkejordet, og kirkegården skal være påvist ved graving for husbygging i nyere tid (NK 244). Til kirkestedsgården hører videre de øvrige (154-157) Kjosgårdene. I 1393 ble det som utfra navnet bør ha vært prestbolet ført første i fortegnelsen over mensa som en skyldpart i Prestbønom (RB 428). Siden denne skyldparten ikke finnes igjen på 1570-tallet som skyldpart eller bygselpart til Ullensaker hovedkirke (St. 101ff), eller som liggende til en annen skyldeier (NG 324, 329ff), er det sannsynlig at den i seinmiddelalderen er blitt makeskiftet tilbake til eierne av Kjos. Siden skyldparten ikke presiseres som J prestbolet eller J prestbolet Prestbønom el.l. kan det være at den da ikke var prestbol men kun en skyldpart til mensa. Navnet viser ikke nødvendigvis til et tidligere prestbol på Kjos i tiden før 1393, men det viser i alle fall til at det hadde bodd prest på gården. En rune-R på ØK på østsiden av tunet på Kjos nordre representerer trolig et gravfelt. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21 - revidert tekst 14.02.14) Eldre beskrivelse: I NV-ende av jordet mellom husene på Kjos lille, 157/2, og Kjos nordre 156/2, skal den gamle Kjos kirke ha stått. Hele jordet mellom disse gårdene kalles den dag i dag "Kjørkjejordet" (av yngre folk: Kjerkejordet), og tilhører 157/2. Det var aldri blitt funnet noen spor av kirken, heller ikke er vekstvilkårene annerledes på stedet. Dette skulle tyde på at det har vært en trekirke. "Kjerrgarden" må ha ligget N for kirketufta, for da man ca 1906-8 grov kjeller til hovedbygningen på 156/2,3, fant man knokler. Meddelt av Erling Kjos, Kjos lille, 2050 Jessheim. Da man etter 1921 skulle finne vann til Kjos, 156/2,3, skulle en mann bruke kvisten. Han ville imidlertid ikke legge vann så nær huset, fordi det hadde vært graver der. Gravene viste seg som små forhøyninger i bakken. Da de spadde i hagen, fant de brune "gåer" i jorda. Opplyst av Ragna Kjos.

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.

Det du vil vite

Det vi vet

Vernestatus
Automatisk fredet
Enkeltminner
3 enkeltminner
Stedfesting
± 10 m

Gjengroing er ikke registrert her. Vet du svaret?

Ikke registrert ennå

  • Gjengroing

Riksantikvaren beskriver kulturminnet — ikke hvordan det ser ut i dag. Har du vært her? Trykk på det du så.

I nærheten

Driftsinfo

Ingen driftsmeldinger for dette stedet.