Kirkested Torsvåg

TORSVÅG, gnr. 1 Torsvåg (Helgøy sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 1) Torsvåg er i 1589. Da var Torsvåg residerende kapellani under Tromsø, og presten i Torsvåg skulle også betjene kirken på Helgøy (Torsuog kircke, Thr.R. 91). Torsvåg er et sund nordøst på øya Vanna, mellom denne og en langstrakt holme utenfor. I nord er vågen sperret av en molo. Om lag midt på, på østsida av sundet på bnr. 22 Brattli av Torsvåg, ligger ei lita bukt kalt Kirkesanden. På 1880-tallet var tufta etter kirken fortsatt synlig, ”den er 10,6 m lang” (Aarb. 1889:11). Ifølge Bratreins registrering skal kirken etter lokal tradisjon ha stått på Kirkesanden, og kirkegården skal ha vært på Liksanden rundt 150 m lenger ut/sør. Den sannsynlige kirketufta ligger rett opp/øst for RV 305 på en liten knause: ”Omrisset (torvmur) var nokså svakt, og fleire steder tvilsomt, særlig mot sør. Tufta synes å vise et korsformet hus, som må ha vært oppført av tre, i retning Ø-V og N-S, ca. 9-10 m hver veg. Huset har vært bygd opp på fjellgrunnen, og noen lause stein syntes også. Ca. 1 ½ - 2 moh. og ca. 25 – 30 m opp fra Kirkesanden (fjæra). Der syntes å være en liten ’utgående’ vinkel i tre av de fire ’indre’ hjørnene i bygget”. Ifølge lokal tradisjon ble kirkebygningen rundt 1650 revet og flyttet til Helgøy, der kapellanen bodde til rundt 1715. Gårdstufter og tuftgrupper ligger i dag spredt langs fjæra mellom stein og svaberg i 1 ½ km lengde, og kirken har således vært plassert utenfor/ovenfor gårdshaugene (Bratrein 16-17/6 1966). Torsvåg og hele Vanna var gammelt Bjarkøygods og lå i 1647 til Rosenkrantzene (Trædal 2008:398). Trædal (op.cit.) er skeptisk til at den tufta Bratrein observerte kan ha vært kirketuft, da han mener at en så gammel kirke – sett i relasjon til de øvrige fiskeværskirkenes størrelse og form – ikke kan ha hatt korsformet grunnplan. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-81) Eldre beskrivelse: Kirkestedet i Torsvåg i henhold til beskrivelse av Audhild Schanche 1976 og Håvard Dahl Bratrein 1966, jf. beskrivelse på enkeltminnenivå. Bratreins beskrivelse fremgikk tidligere på Id 28917. Denne Id er slettet etter kontrollregistrering 2012 (dobbeltregistrering av lokaliteten). Bratreins beskrivelse er imidlertid flyttet til denne registrering. Ytterligere redegjørelse for kirkestedet framgår for øvrig av Id 85654 fra Riksantikvarens arkiv. Kirkestedets faktiske lokalisering vurderes som uavklart etter kontrollregistrering i 2012. Den antatte kirketufta ligger innenfor hageareal og det var kortklippet gress med gode siktforhold ved kontrollregistreringen 5.7.2012. Arealet er et bergskjær med stein som stikker opp i overflaten. Det er vanskelig å avgjøre sikkert om steinene er en del av bergskjæret eller om disse er større blokker forskjellig fra det underliggende bergskjæret. Lokaliteten bør undersøkes med prøvestikk/jordborr for å avklare dette. Bergskjæret er flatlendet og det er mulig at steinene/blokkene kan ha vært underlag for syllstokk. Her er imidlertid ingen klar antydning til mur/avgrensning av evt. kirkebygning.

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.