Kirkeåkeren - Sylte, Kvikne gamle kirkested
Fra Riksantikvarens beskrivelse
SYLTE (KVIKNE), gnr. 35 (=234) Nordgard Sylte (Kvikne sogn). Nord-Fron kommune. Nedlagt kirkested. Kirken stod 1775 på (gnr. 234) Nordgard Sylte (Schøning I:112). På ØK er et område under Nordgard Sylte mellom tunene på de to Sylte-gårdene kalt Kjørkjeåkeren. Her er det ved arkeologisk undersøkelse dokumentert en kristen gravplass, og der et myntfunn kan belegge at denne var i bruk ca. 1300 (Skre 1988:22ff). 1780 ble kirkestedet flyttet fra Sylte til Tune etter at et ras året før sterkt hadde skadet en kirke på Sylte innviet 1764. Denne kirken var reist på samme sted som en kirke bygd på slutten av 1580-tallet. Tune består av bl.a. (26=225) Melby, (27=226) Tune og (28=227) Vistad (m/Søndre Tune). Ifølge Hiorthøy (1786:90) var daværende kirke en trekirke med korsformet grunnplan. Han hevdet at den var nybygd på den forrige kirkes sted, hvilket virker underlig, da kirkestedet ifølge Schøning ble flyttet 1780 og Hiorthøy ikke forlot kallet før i 1783. Trolig har Hiorthøy ikke hatt tilstrekkelig gode lokalkunnskaper, eller det kan være at han mente det hadde stått kirke også på Tune i middelalderen. Ut fra lokaltopografi, gårdsgrenseløp og navnetyper bør i tillegg til Nordgard Sylte også (dagens gnr. 36=235) Sygard Sylte, (29=230) Hågå, (32=231) Opsal, (33=232) Tøfte og (34=233) Sili kunne regnes til opphavsgården i tiden da kirken ble reist. Opphavsgårdens navn var trolig Kvikne (jfr. NG 99). Det lå ingen skyldparter i Sylte eller de øvrige gårdene til mensa ved Listad hovedkirke på 1570-tallet (St. 163f) og som kunne indikert et tidligere prestebol til Kvikne kirke. Oppe i fjellet nordøst for gårdstunet ligger Kyrkjemyra på en teig under Sygard Sylte (CE 084-5-3). (kartreferanse: CD 083-5-2).(Tekst fra Jan Brendalsmo, NIKU, 01.12.14) Eldre beskrivelse: Kirketufta tegner seg som en flat gressbevokst terrasse i den bratte dalsiden, der SØ-hjørnet er ubevokst og viser en tydelig mur av naturstein. Selve hjørnet er fjernet - her er det tatt ut masse men N-S-muren er tydelig i en utstrekning av 3m. Murens h 0,5-0,7m. Tuftas l (N-S) ca 10m, br (Ø-V) ca 5m. Selve kirketufta ligger i sin helhet på Sylte nordre. Peder Sylte, Sylte søndre, fortalte at så lenge Kirkejordet ble pløyd ble det funnet skjeletter. Jordet brukes nå som kulturbeite.
Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.
Det du vil vite
Det vi vet
- Vernestatus
- Automatisk fredet
- Enkeltminner
- 4 enkeltminner
- Stedfesting
- ± 2 m
Gjengroing er ikke registrert her. Vet du svaret?
Ikke registrert ennå
- Gjengroing
Riksantikvaren beskriver kulturminnet — ikke hvordan det ser ut i dag. Har du vært her? Trykk på det du så.
I nærheten
Driftsinfo
Ingen driftsmeldinger for dette stedet.