Kapelløya

Fornminne: Kapellet er omtalt i flere skriftlige kilder fram til amtmann Holm i 1790-årene. Det skal ha vært innviet til St. Olav. Det ble revet rundt 1760. Ennå fins det inventar fra kapellet spredt rundt omkring: Døpefat på Søgne museum, alterbilde på fylkesmuseet, loftsdør på Solskiveodden på Kapelløya, dør i St.Olavsstrand ("Huset med bulen") på Helgøya, krusifiks på Møvik, noen stokker i tårnet i Søgne gamle kirke, en stokk på Søgne museum og en stokk på skolen i Ny-Hellesund. Tre bjelker blei funnet under golvet i ei sjøbu på Blidensol på Monsøya, en mann fra Riksantikvaren krøp under golvet i sjøbua i 1954 og tegnet av dekorasjonene som var ei sol (Gud), liggende halvmåner (jomfru Maria), stjerner (englene) og et sitat fra Davids salme 37. Sjøbua blei revet i 1981, bjelkene blei tatt vare på i kjelleren i setehuset, fra 1994 i sakristiet i Søgne gamle kirke, og i 2016 blei de dendrokronologisk tidfesta til rundt 1585. Kapellet blei visstnok revet rundt 1760, men det står omtalt levninger etter det i ei bok fra 1795. Det fins i dag ingen synlige spor etter kapellet. Gravplassen rundt kapellet blei brukt for strandvaskere noe lenger, offisielt til 1827, men der var også ei gravlegging lenger utpå 1800-tallet. På en mindre flate på dragets høyeste punkt sees ennå denne grav. Sør for kapellet og noe høgere oppe, fortalte Jostein Andreassen, Søgne, at det skulle finnes en "Olavskilde".

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.