Kalleberg I

I forbindelse med kontrollregistrering i Askeladden ble det gjennomført befaring i området 19. mars 2026 av Ghattas J. Sayej og Snorre Haukalid. Området omfatter en stein med helleristninger (ID 42482 1) samt en rydningsrøys beliggende midt i åkeren (ID 42482 2). Befaringen viste at helleristningssteinen og rydningsrøysen er ulike kulturminneryttringer uten funksjonell eller kontekstuell sammenheng. Beskrivelsen og tolkningen av helleristningen er godt begrunnet nedenfor, og tilsvarende vurderes rydningsrøysen som et jordbruksrelatert anlegg av nyere tid. På bakgrunn av dette vurderes det som faglig riktig å dele de to enkeltminnene i to separate lokaliteter i Askeladden, for å sikre korrekt klassifisering, tolkning og forvaltning av kulturminnene. ------------------------- 1. Helleristningsfelt Opdaget i 1880-årene av Konrad Kalleberg. Gjenoppdaget i 1913 av lærer P. Espeland. Undersøkt og tegnet av A.W. Brøgger i 1915. Universitetets Oldsaksamling betalte da kr 50 i kompensasjon for å sette opp et gjerde omkring, eller på annen måte bevare ristningene (smijerns-gjerde er synlig på Fetts foto fra 1934). Jan Petersen 1926: Den første helleristning som ble blev fundet paa Lista, paa et flat fjeld i dyrket mark. Her er 6 skibsfigurer og 10 skaalformede fordypninger. Skibene er her av ensartet type og fordetmeste enklere end de paa Penne. Her er bare kjøllinje, ingen rælingslinje, saaledes bare en enkelt linje, og paa denne linje staar mandskapsstrekene. Stavnene er her også ganske simpelt ophøiet. Professor A. W. Brøgger tegnet op ristningen i 1915, og efter hans tegning er der bare 4 av skibene som har fuld besætning. Det største av skibene har ingen mandskapsstreker, og et har bare halv besætning. Antallet mandskapsstreker er fra 8 til 15. Det største ubemandede skib er 1,30 m. langt, det største bemandede 1 m. langt, det mindste har en længde av 60 cm. De skaalformede fordypninger staar i en gruppe for sig, de største har et tvermaal av 9 cm. Per og Eva Fett 1934, publisert 1941: 100m. syd for gården (bnr. 9), på teigen Vollan, ligger en flat stein i flatt lende. Den er 4 x 2,5 m. stor, 0,30 m. høi, og heller svakt mot nord. Overflaten har en del små ujevnheter. På toppen er det groper, nedover er det skip. Skibene er forholdsvis dypt hugget, linjene er tydelige og sikre, glatte i bunnen. Mannskapsstrekene er gjennomgående grunnere. Gropene er normale og sikre. Det kan kanskje ha vært mere på steinen, men det er ikke sannsynlig. Tilstandsvurdering og konservering David Vogt og Torunn Klokkernes 2002: 1. Stein som måler 4x2,5x0,3m. På S-siden finnes 8-10 skålgroper, d 6 cm, dybde 2-3cm. I N-enden er det minst 3 skip som ser ut til å bestå av en enkel buet linje. Det tydeligste er 1m langt. Feltet ble vasket, spritet og tildekket med sort plast i to dager. Kalkert og tilstandsvurdert én måned senere. Feltet har vært oppmalt med rød maling, trolig Drygolin og denne er nå avflasset. Gjødsel og jordbruksmaskiner er en utfordring. Rest av jernstolpe til gjerde, men ikke korrosjon. Befaringer Magnus Tangen 2019 og 2021: Gjødsel og jordbruksmaskiner fortsatt en utfordring. Fortsatt delvis avflasset rødmaling på den laveste båtfiguren på nordsiden, beskyttet av høyt gress. Kontrollregisrering 2022: Gjødsel over feltet. Denne ble skånsomt kostet bort med vann. Feltet ble nattlyst. Det er 8 båtfigurer, 12 skågroper og to fotsåler. Foruten de 8 båtfigurene dokumentert av Fett, er det trolig 2 svært forvitrede mindre båtfigurer på kanten av steinen, tett på markoverflaten. Den ene i NV, den andre i SØ. Det er kun kjøllinjen og antydning til mannskapsstreker bevart. Delvis avflasset rødmaling på den laveste båtfiguren (Fetts nr. 6) på nordsiden. Under denne går det også en vertikal linje, som trolig er skadespor etter jordbruksredskap. Rest av jernstolpe til gjerde på feltet. --------------------------------------- 15m SV for 1: 2. Rydningsrøys bygd opp om en jordfast stein. Trolig ikke rest av gravrøys.

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.