Kaldestad kyrkjestad

Bakgrunn for avgrensing av kirkestedet er kirkegårdsmur synlig på digitalt kart og flybilder, samt dette: KALDESTAD (HUSNES), 146. 147 Kaldestad øvre og nedre (Husnes sogn). Kirken sto på (gnr. 147) Kaldestad nedre inntil kirkestedet i 1874 ble flyttet 2-3 km mot nordøst til (143) Onarheim. Gamlekirken på Kaldestad ble solgt og sto ca. 1900 som uthusbygning (hønsehus) på (132) Skorpo (NG 37). Den gamle kirkegården - nå ute av bruk - ligger der hovedbølet på Kaldestad tidligere lå, innunder og rett nord for Høgestølen og der veiene helt påtagelig "strømmer sammen" i et veikryss. I et overbygg i inngangen til den gamle kirkegården henger ei mindre klokke som nok stammer fra gamlekirken (NK 277). Middelalderkirken på Kaldestad var mest trolig en stavkirke, og denne ble før 1660 (muligens 1644) erstattet av en tømmerkirke som så ble revet i 1875 (NK 276f). Den gamle vindfløyen med årstallet 1644 står nå på klokkehuset på den gamle kirkegården, som er fredet, og i 1960 ble det her reist et steinkors "til ferdaminne". Rett utenfor kirkegårdsgjerdet er det tidligere funnet graver fra koleraepidemien ca. 1850 (Haktorson 1974:3). Kirken er ikke nevnt i BK, mest trolig fordi siden der den skulle stått mangler. Tvisten i 1337 med Halsnøy kloster mht. hvem som hadde jus patronatus til kirken på (13) Eid på Halsnøy tvers av sundet for Husnes (DN I:249) kan antyde at Kaldestad da var hovedkirke i forhold til Eid. En odde rett ut/nordvest for tunet heter Prestneståa og en holme rett ved Prestnesholmen. Kirken på Kaldestad har et flyttingssagn der opprinnelig byggested skal ha vært en haug kalt Kyrkjehaugen "om lag 300 meter frå kyrkjegarden" (Haktorson 1974:9f). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkestder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-48)

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.