Jellhaugen

Gravhaug på 80 m i dm, 13 m høy og anslått volum på ca. 21 000 m3. Haugen ble rekonstruert i 1989, men de eksakte og opprinnelige målene på Jellhaugen er vanskelig å fastslå. **1953: Boring foretatt i haugen og det ble gjort iakttagelser at det må finnes en svær, tett røys i haugens indre. **1964: Langhaug, jord- og steinblandet og med en mindre langhaug i N-enden av toppen. Busk- og gressbevokst men med bjerketrær i S- og Ø-kant. Spor av utgraving på Ø- og V- siden av den store haugen. Krater på V-siden, mål: NV-SØ ca 15m, NØ-SV ca 30m, dybde ca 1m. En forsenkning på Ø-siden er av mindre omfang. Ellers er toppen av haugen nokså flat med jevn skråning N-over. Avgrensningen er klarest markert i N, dårligst i SV. SØ-siden støter inntil en bergknaus. Største utstrekning NNØ-SSV ca 85m, ØSØ-VNV ca 70m, største h ca 9m. Langhaugen på toppen i N-enden er klart markert og N-S-orientert. Avgrensningen i N faller sammen med den underliggende store langhaugs. Avlang fordypning i toppen 8x4x0,5m. Haugen er gress- og buskbevokst. Største l N-S ca 15m, Ø-V ca 9m, h ca 4m. **1968-1969: Graving av sjakt gjennom Jellhaugen ved Erling Johansen, Aslak Liestøl og Arne Skjølsvold i tiden 14.-25.10.1968, 24.06-08.07.1969 og avslutningsvis 01.-03.09.1969. Undersøkelsen ble muliggjort ved en donasjon fra avdøde skipsreder Thomas Olsen og siv.ing. Jan Friis, Norsk teknisk bygningskontroll A/S . C.33544 a-e er funnet ved denne gravningen. Haugen var 75 x 85 m stor og 10 m høy på den høyeste delen (til "Vorta"), avflatet på toppen og skadd i gammel tid. Ved boreprøver støtte man på steinpakning, og ved seismologiske undersøkelser viste det seg at haugen antagelig var lagt opp om og over en fjellknatt/åkerholme (forlengelse av fjellet som ligger i dagen SØ for haugen). Dette ble bekreftet i profilen. Denne ble lagt Ø-V i 80 m lengde, 0 ved østenden, med en breddevariasjon på grunn av rasfare fra 1 til noe over 3 m. På profilens 19. m ble det i sjaktas sørvegg funnet bordstubber med lange, tynne spikre. Dette kan være deler av en tidligere potetkjeller som skal ha ligget i dette området og sørover. Profilen ble gravet til bunns av haugen, noe som gav store dybdevariasjoner. Tynnest lag med masse på midten (3 m på haugens midtpunkt, jfr. profiltegning) og meget tykke fyllmasser i øst og vest (4-5 m). Man så at haugen var mer skadet enn opprinnelig antatt, og det kan ikke sies sikkert, men er sannsynlig at den ble bygget med en røyskjerne og på den lagvis torv og leire. Torvene kunne stedvis sees. Storhaugen hadde dekket i alle fall en eldre jernalders røys på berg. Denne steinpakningen var 6 m bred (fra ca. 30 til ca. 36 m langs profilen Ø-V) og inntil 1,5 m høy. I de undre lag var det luft mellom steinene, men i det øvre laget var torvleiver innimellom, dette også delvis over steinpakningen. Under steinene var et kullrikt, askelignende lag (rødt/grått) med brente bein. I steinpakningen lå 3 heller som skrånet oppover mot øst. Fra dette kullaget stammer d) brente bein og trekullprøve T-887. Ravperlen a) lå på berget ved 54,5 m. Rust med tre(?) c), ved 31,26 m, ca. 0,5 m under et lag med nevestore stein. Jernbit og glass, b), ble funnet i sollete masser. Trekullprøven T-888 ble tatt i tynt svart lag som utgraverne mente var rest av den opprinnelige overflate under storhaugen. **1989: Haugen rekonstruert av Erling Johansen. En liten bulldoser brukte over en uke på jobben.

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.