Jåbergskogen

Feltet består av ca 10 gravhauger, derav 3 langhauger samt restene av en steinlegning. Den S-ligste og den Ø-ligste av rundhaugene er imidlertid tvilsomme som fornminne fordi begge helt mangler avgrensning på Ø-sida. Haugene gruperer seg på begge sider av den Ø-V-gående steingarden som markerer delet mellom skogteigene og ligger både på flaten og ved skogsveien (den gamle Kongeveien) og i SV og V-hellinga. Hele feltet er svært uoversiktelig. Det skyldes både en overdådig vegetasjon og mye kvist og kvast etter utrensning av lauvskog på eldre plantefelt og dessuten haugenes form. S for gjerdet, på 139/14, ligger 3 sikre og 2 usikre rundhauger foruten 2 langhauger. Den ene langhaugen og en tvilsom rundhaug ligger på Ø-sida av skogsveien. Steingarden går over en sjette rundhaug som er den største i feltet, d 15m, h 1,6m. På N-sida av gjerdet ligger alle fornminnene på V-sida av traktorveien. Restene av steinlegningen ligger lengst NV i feltet og består i dag bare av 2 flate, stående, mosegrodde blokker (bautaer), innbyrdes Ø-V-orientert med avstand med avstand 4,5m. Den V-ligste måler 1x0,7x0,25m. Rundt blokkene, særlig på S-sida, er grunnen tydelig steinsatt under mosen og noen stikker opp av moselaget. Dette er sansynligvis restene av brulegningen som er omtalt i litteraturen. Hele området N for steingarden bærer tydelig spor etter utgravinger. Dette skjemmer også haugens form i den grad at avgrensningen er uklar og haugene synes å gli over i hverandre. Langhaugen N for steingarden er innskåret i SØ-sida og hele S-delen er avkjørt og opprota slik at den her glir sammen med Ø-forliggende rundhaug. Rot pga uvøren utgraving preger også i noen grad haugene på S-sida av gjerdet. Rundhaugen S for den store på delet er f eks så sterkt utkasta på Ø-sida at det muligens dreier seg om 2 hauger. Mellom den store rundhaugen på delet og langhaugen SØ for den sees en båtforma forhøyning, 10x2,5x0,3m parallelt med den store langhaugen, kant i kant med denne og med rundhaugen. Forhøyningen kan være fyllmasse etter utgraving, men i en del av litteraturen er den oppfatta som en langhaug. Ved de fleste haugene er markeringa en del ødelagt pga de nevnte forhold, men den store rundhaugen på delet har tydelig fotgrøft, og antydning til slik markering kan spores ved flere av de andre også. Ingen av haugene er urørte. De to S-ligste rundhaugene har riktignok bare grunne søkk i toppen, men de øvrige haugene har betydelige skader. De er opprota og ujevne i formen og alle rundhaugene unntatt de to tvilsomme har krater, d inntil 4m, dybde inntil 0,3m. Den NØ-ligste rundhaugen har sjakt inn til krateret fra SSV og den store rundhaugen på delet har S-delen av toppen skåret bort. Opphavlig synes rundhaugene å ha hatt toppet form. Langhaugene er brede og flate oppå. Alle haugene er jord- og steinblandet og bevokst med gran, noen furuer og lauvtrær. Bunnvegetasjonen er hovedsakelig høyt gras. Haugene ligger tettest rundt den store på delet, her bare adskilt ved fotgrøft. Den innbyrdes avstand er ellers inntil 12m. Alle langhaugene er NNØ-SSV-orientert og måler: L 14-19m, br 6-8m, h 0,35-0,75m. Rundhaugene: D 6-7m, h ca 0,3m. Feltets NV-ligste del ligger på 139/16,24; resten på 139/14. Ved kontrollregistrering 2007 ble det funnet 10 gravhauger, to tvilsomme gravhauger og en steinlegning. Området sør for steingjerdet var ganske gjenvokst av vegetasjon.

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.