Ingøy gamle kirkested

INGØY, gnr. 138a (= 1) Ytre Ingøybakken (= Gamle Kirkegård) (Ingøy; Måsøy sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 1) Ytre Ingøybakken er i 1589, og Ingøy var da eget prestegjeld (Jnghen, Thr.R. 92). I 1630 ble Hjelmsøy anneks til Ingøy kirke (NG 150). Jngent omtales på slutten av 1500-tallet som et stort fiskevær med rundt 300 innbyggere (Storm 1895). Det er gjort flere gjenstandsfunn på stedet fra yngre jernalder og middelalder, hvilket antyder at Ingøy kan ha hatt bosetning forholdsvis tidlig. En langkirke i tømmer ble i 1694 beskrevet som forfallen, og tre år tidligere var den blitt skordet opp. ”Hovedkirken” ble i 1694 nevnt som ”den største og maa være ældste iblandt dem der i landet”, men grunnlag i kirkens rike, seinmiddelalderske inventar: ”Altertavle forgylt med mange andre forgylte Tavler med Helgene paa, og andet forgylt Tøy i Kirken, som haver været efter Papisternis Tider, og er saadan Forgyldning meget tyk og stærk” (Bugge 1932:42 m/ref.). Kirken hadde da et frittstående klokketårn, også forfallent. I 1709 begynte oppføringen av en ny kirke i laftet tømmer, og denne med kirkegård ble innviet i 1712 og sto ferdig i 1714. Forut for nybyggingen var det diskusjon om kirkens form og utseende samt hvor den skulle reises. Biskopen mente den skulle være en langkirke, at den burde stå på samme sted som den eldre kirken, og at tømmer fra den gamle burde kunne benyttes i den nye. Amtmannen ville ha en ny tømmerbygning med korsformet grunnplan, og han gikk på egen hånd i gang med bygging på et nytt kirkested. I 1746-47 ble denne kirken demontert og flyttet til Måsøy. Deretter var Ingøy uten kirke fram til 1866. Dette nybygget ble på 1880-tallet ødelagt av en orkan, men kirken ble reparert i 1883 og sto til siste krig da tyskerne brente den. I 1957 ble den nåværende kirke innviet. Det råder noe usikkerhet mht. hvor middelalderkirken sto. Nåværende kirke står på bnr. 107 på Ryholmnesset, og tilhørende gravplass ligger drøye 50 m vest for kirken. Rett nordnordvest for Krokstøa og kaianlegget på Nordnes, drøye 200 m nord for nåværende kirke, ligger to gårdshauger i sjøkanten – merket med rune-R på ØK. Rett inntil/vest for den nordre av disse ligger et rektangulært område, også merket med rune-R, og dette er trolig kirkegård og kirketuft etter kirken bygd 1709-14. Tuftstedet etter middelalderkirken er således ikke sikkert påvist. Mht. 1714-anlegget noterte Bratrein ved befaring i 1966: ”Kirketufta og innhegninga er på ’Gamle Kirkegård’(…) Både tufta og kirkegården er delvis rasert av veien og fiskehjeller som går tvers over. Da veien blei bygd i 1908 blei en del beinrester opptatt (de låg nokså grundt) og lagt i en haug ved kirketufta. Der er innfor innhegninga tydelige merker etter nedsunkne graver. Selve kirkegårdsmuren er 1,2-1,5 m brei og ¾ - 1 m høg, med stein i og torv over (…) Tufta vises nokså tydelig, og synes å være etter ei korskirke [korsformet grunnplan]. Særlig tydelig er delen mot øst, der det vises oppmurt stein i muren, mellom støre jordfaste stein. Ellers er det litt utflytende jordmur. Ca. 40-60 cm tjukk og 40-50 cm høg. På nordre side av veien er en forhøyning som synes å være etter tufta”. Kirkegården har en utstrekning på 52x35 m (Bratrein 13/7 1966, Trædal 2008:310ff m/ref.). På holmen Avløsningen rett nord for gårdshaugene og den nedlagte kirkegården ligger et tuftekompleks (rune-R på ØK) som trolig kan være rester etter prestegården (Simonsen 1991:165f). Av inventaret ble en altertavle (skap?) og en skulptur av en hellig biskop overført til Måsøy da kirkebygningen ble flyttet dit i 1747. Fem andre skulpturer ble til samme tid ble overført kirken på Hasvik men er seinere blitt innlemmet i Oldsaksamlingen i Oslo (Liepe 2001:80 m/ref.). Gnr. 170b Prestholmene (Præsteholmene 1787, NG 162) ligger på utsida/vestsida av Ingøy. Rett sørsørvest for Krokstøa og Nordnes i nåværende Ingøy sentrum heter det Kirkesandskjæret og Kirkelia. På østsiden av Ingøy ligger Likholmen, Likholmskjæret og Likholmsundet. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-81). Eldre beskrivelse: Kirkegården ble registrert av Håvard Dahl Bratrein i 1966. Registrering 1981: Kirketuft med kirkegård omgitt av steingjerde: Fornminne. Kirketuft, orientert Ø-V 15 m, ca 10 m N-S. Dybde inntil 0,5 m. Vollens bredde inntil 2 m, høyde inntil 0,70 m. Tuft av kirke gjennomskåret av vei. Fiskehjeller i tuftas NØ-lige del. Selve tufta orientert Ø-V. Syllstein i vollen i det SV-lige hjørnet. Utydelig markert i SV-lige halvdel. Store ildtuer gjør avgrensningen vanskelig. Innenfor gjerdet såes fordypninger, høyst sannsynlig graver.Kirkegård: rundt kirketufta et gjerde 52 x 35 m, bygd av torv og stein. Bredde 1,2 - 1,5 m, høyde ca 1 m. Registrering 2002: Kirkegård (nedlagt). Ingøy gamle kirkegård. Kirkegård som Yttervær (Loppa), men noe større. Kirkegården er ytterligere skada sia den blei registrert i 1981. Det er blant anna etablert en gårds-/hytteveg gjennom kirkegårdens SV-hjørne. Denne har bl.a. Skadet en del av steingjerdet som omgir kirkegården og muligens også graver. Hytta/huset ligger like S for k.g. For øvrig er det gravd ned noen brønner (eller lignende) i Ø-hjørnet av k.g. som også har ødelagt gjerdet. Det ligger muligens noen graver (3) Ø og utafor kirkegården - noen meter fra SØ-hjørnet. Etnisk tilhørighet: Samisk. Datering: Mellomalder. Foto:NIKU/Svestad 04/02:4. Skisse: Se Svestads feltdagbok

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.