Ibestad kirkested

IBESTAD (ASTAFJORD), gnr. 88-91 Ibestad prestegård (Ibestad sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 90) Ibestad øvre er ca. 1370-80 (Jwarstada kirkiu, DN VI:302). Det var prestebol til kirken allerede på denne tiden, og i 1589 residerte det trolig to prester på stedet (Astefiord, Traneøen, Diurøyen, och Lengeuijg disze 4 kircker betienes aff 2 prester, Thr.R. 90). Middelalderkirken var bygd i stein og var reist ved/delvis på gårdshaugen. Den ble revet i 1880 og nåværende kirke – også en steinbygning – er oppført på samme sted, slik at deler av den gamle kirken trolig er fundament for den nåværendes kor. Den eldre kirken ble trolig reist en gang i tidsrommet ca. 1150-1250. Den hadde rektangulært grunnplan uten utvendig synlig skille mellom skip og kor men med innvendig korskille i tre, og med portaler mot vest og sør i skipet. Målene var 18,7x12,4 m, ”nesten 4-kantet” ifølge Nannestad, som også anførte at ”Kirke-Gaarden vel indhegnet”. På 1600-tallet ble den beskrevet med en takrytter over skipet i vest, samt våpenhus utenfor skipets to innganger. Etter 1776 ble det bygget til kor og sakristi i stein inntil kirken i øst (Nicolaissen 1917:163ff, Wolff 1942:17f, Trædal 2008:450f m/ref.). Ifølge eldre beretninger skal veggene ”likefrem ha vært støpt. Både på inn- og utsiden kunde man se sporene efter støperammene” (Bugge 1932:9). Trolig dreier dette seg om de to tilbyggene. I 1589 lå Ibestad (Astefiord kircke) som anneks til Trondenes og var da residerende kapellani (Thr.R. 90). Den ble i 1731 eget kall og hadde i 1743 Hamn/Dyrøy og Tranøy som annekser, samt Lenvik som residerende kapellani, og kapellanen her skulle dessuten betjene Hillesøy annekskirke (Mordt 2008:184f, NG 40). I 1759 ble Tranøy og Dyrøy skilt ut som eget prestegjeld, likeså Lenvik med Hillesøy som anneks (Nicolaissen 1917:168). Rundt 100 m øst for kirken ligger en gravplass, og en annen ligger drøye 200 m mot sør.

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.