Storie
Kirkested

Huseby kirkested, Lysthusbakken/Likegra

Fra Riksantikvarens beskrivelse

HUSEBY ST. LAVRANS, gnr. 2 Huseby (Farsund sogn). Nedlagt kirkested. Første og eneste omtale av en kirke på (gnr. 2) Huseby er i 1308 (sancti Laurentii de Lista var av de 14 kirker som, DN I:114). Det heter da at pave Clemens V skjenket avlat til de botferdige som på visse tider besøkte 14 navngitte kapeller – samtlige kongens – derunder Lavranskirken på Lista. Kirken ble lagt ned på 1500-tallet. Hadde den vært i bruk ca. 1620 ville den nok likevel ikke blitt ført i Stavanger bispedømmes jordebok, all den tid kirken var kongens eiendom. Daae (1899:117) antar at Peterskirken i Stavanger, sammen med to av de tre kirkene Sørbø, Huseby og Husabø/Egersund, var arv etter dronning Margrete Skulesdatter [1208-1270] (jf DN VIII:6). Rett sørvest for nåværende gårdstun er det merket av på ØK for stedet der kongsgården lå, og rimeligvis har kirken stått som del av dette tunet. Huseby var trolig fogdegård og sted for lagtinget i seinmiddelalderen (DN III:656, XV:121, VII:560). I følge lokal tradisjon skal en av portalene fra kirken være gjenanvendt i Vanse kirke (Ekroll 1997:246), så kirken på Huseby bør således ha vært bygd i stein – trolig i romansk stil. Tradisjonen om flyttingen av portalen er likevel trolig en variant over et eldre kirkeflyttingssagn. Rundt 4 kilometer øst for gården, sør i sundet som deler Farsund by, ligger Tjuvholmen og Prestøy. Under 100 m nordøst for kongsgårdstunet ligger rester av et gravfelt. Det førstnevnte navnet finnes ved samtlige norske middelalderbyer og ved enkelte sentrale gårder, og slike steder ble (i alle fall) fra slutten av 1500-tallet benyttet som rettersted. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21, oppdatert tekst i 2014) Eldre beskrivelse: Området der kirken ifølge fru Stray skal ha stått, ligger dels inne i hagen og delvis på jordet SV for våningshuset. Området er inngjerdet og det er ikke tillatt å la dyr beite der. Geometri etter Satelittprosjektet i Vest-Agder 2007.

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.

Det du vil vite

Det vi vet

Vernestatus
Automatisk fredet
Enkeltminner
2 enkeltminner
Stedfesting
± 5 m

Gjengroing er ikke registrert her. Vet du svaret?

Ikke registrert ennå

  • Gjengroing

Riksantikvaren beskriver kulturminnet — ikke hvordan det ser ut i dag. Har du vært her? Trykk på det du så.

I nærheten

Driftsinfo

Ingen driftsmeldinger for dette stedet.