Hurdal prestegård

Området der steinlegningene ligger, var fast grunn frem til tidlig på 1600tallet da sjøen ble demt opp 4m i forbindelse med opprettelsen av Eidsvold Værk. På vårparten før snøsmeltingen tar til for alvor, dva i slutten av aprilbegynnelsen av mai, ligger området ikke under vann. I de første dagene av mai 1984 gikk Garsjømoen over området, bl.a. fordi det året før var funnet del av en steinøks noe lenger N. Ved den anledning fant han minst 2 steinlegninger, som etter fotografiene å dømme er firkantede av form, markert med flate stein i bakkehøyde unntatt på en side, som synes å være steinfri. Området skulle ha vært registrert våren 1986; men brå snesmelting og derav følgende store vannføring forhindret dette. Beskrivelse og flyfotoavmerkning er gjort etter Garsjømoens anvisning. På grunn av snefattig vinter 1988/89 og derav liten vannføring ble området tilgjengelig for registrering 1989. Steinlegningene ligger i 4 grupper. Mellom gruppene finnes bare en og annen stein. Nærmest vannkanten: Gruppe 1. Lengst i SØ. 1.1 uregelmessig firkantet steinlegning, orientert NV-SØ. Består av bruddstein med st tvm 0,2-0,5m i ett lag. Steinlegningens mål: 5 x 2 x 0,05m. 2m NV for 1: 1.2 rundaktig steinlegning. Består av rundkamp og noen bruddstein i ett lag, st tvm 0,2-0,4m. Tvm 2,5m. 12m N-NV for gruppe 1: Gruppe 2. 2.1 spredte rundkamp og bruddkamp og bruddstein med mål som foregående. Her finnes også 2 ovale steinkonsentrasjoner i ett lag, den ene orientert N-S, mål 3 x 2m, den andre orientert NV-SØ, mål 4 x 1m. 65m N for gruppe 2: Gruppe 3. Omfatter spredte stein samt rundaktig og avlang konsentrasjon med stein, mål som i de øvrige. Av konsentrasjonene er 5 forholdsvis tydelige, tvm 3m. Den største, lengst NV, har inntil 0,7m store stein og måler NØ-SV 6m, NV-SØ 5m. Innimellom steinen finnes endel knuste tak- og murstein. Nyere tid. Noe nærmere land i N-lig retning finnes en 4. gruppe. Karakter som de foregående. Steinlegningene og konsentrasjonene består av ett lag stein med sand mellom steinene. Området påvist av Arvid Garsjømoen. Det er vanskelig å ha noen formening om hva disse objektene representerer. Etter registrators mening er de sannsynligvis menneskeverk, og det kan tenkes at de er spor etter rydning fra før Hurdalssjøen ble oppdemt.

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.