Hunn (Steinringfeltet)

1950: Feltet besto i 1950-52 av minst 49 fornminner (nr 104-143 på kartet). 1951: Nr er ifølge kart 1951-52 v/A. Liestøl. Under utgravningen i 1951 fantes 2 steinfylte fordypninger ved nr 112 og nr 117, d 1 og 1,3m. 2 mindre sumper ligger i feltets S-del, den ene på skogsveiens Ø-side mellom nr 126 og 129, den andre på veiens V-side mellom nr 129 og nr 132-133. Begge finnes på riksveiens N-side. De ringene som ble utgravd, nr 113, 114, 115, 116 og nr 118 der det ble tatt en prøvesjakt, viste at kantene er markert med en steinpakning, br 1,2-1,7m som de reiste steinene er plassert i. Det er temmelig sikkert at de øvrige ringene, unntatt nr 129 og 130 er markert på samme måte. De reiste steinene i nr 129 og 130 er forbundet med en rad mindre rundkamp i bakkehøyde. I midten av nr 129 ligger en rundhaug med fotkjede, d 8,5-9m, h ca 0,8m. I de øvrige steinsetningene er midtpartiet flatt og virker urørt. 1966: Av 49 forminnene fra 1950-52 er pr 1966 minst 4, alle hauger fjernet ved villabebyggelse og 1, rund steinsetning, sterkt ødelagt i forbindelse med vei til villaer. (Kartet, nr 137, 138, 139, 140, 130). 7 enkeltstående lave bautasteiner og en gruppe på 3 bautaer som står i en tilnærmet trekant. Alle de enkeltstående bautaene er bruddstein, unntatt en, (nr 112g) som nærmest har form som en rundkamp. Alle står eller de heller ubetydelig SØ-over. Overveiende orientering NØ-SV. Steinene måler: 0,18 x 0,27- 0,3-0,6 m, h gjennomgående 0,10-0,25m, den høyeste (112a) 0,56m. De tre bautaene som står i tilnærmet trekant (nr 128) er alle bruddstein, den ene er falt over ende, en annen står og den tredje er seget utover. H 0,45m. (nr 112a-g, 128). 11 runde steinsetninger. Alle består av reiste rundkamp som stort sett vender flatsiden inn. Ringenes d gjennomgående 9-13m; D nr 129 og 130: ca 12 og 18m. Det er ihvertfall 2 runde steinlegninger, nr 115a og 119. Ytterkanten er markert med en 0,4-1,5m bred steinpakning. D 7 og 8m. En uregelmessig, tvilsom steinlegning. En helle omtrent midt i denne dekket en flatmarksgrav, nr 116a. Steinavstand er gjennomgående 1,5-1,6m. For nr 129 og 130 er steinavstand ca 5m. H 0,5-1,6m, for nr 129 og 130: h 0,3-0,5m. 13 røyser finnes, alle er runde, bygget av større og mindre, men også grov rundkamp. Mesteparten er lave og flate, tydelige i terrenget, men ikke alltid klart markerte. Nr 125 og 126 er nærmest jordblandede; de øvrige er mer eller mindre overtorvet. Nr 125 har en kraftig fotkjede av svære blokker, l 1,5m, h 0,5-1m. 6-7 er bygget om en større eller mindre jordfast blokk som enten rager over eller går i ett med røysenes overflate: Nr 105, 106, 108? 109, 110, 111, 117. I 11 er det 2 blokker. På en løs, mindre stein på toppen av nr 120 ble det under iakttatt 2 skålgroper (ID215452). 3 av røysene, nr 104, 111, 124, 126 har større eller mindre fordypninger i toppen, resten er urørte. D 3-10m, h 0,2-1m. Haugenes antall er 11; 4 til er fjernet ved villabebyggelse. (Nr 137, 138, 139, 140) Av nr 137 er en snipp igjen på riksveiens S-side. Hertil kommer 3 eller 4 som ble fjernet før 1950, (På kartet avmerket med x og uten nr). Blant steinene i haugresten merket med x fantes en stein med 7 tydelige skålgroper (ID215453). Alle haugene er runde, alle trolig steinblandede, nokså klart markerte, et par N for den vestre villabebyggelsen er meget utydelige. 3 har groper eller søkk i toppen eller siden (nr 133, 134, 136), resten er urørte. D 5-10m, h 0,3-1,5m. Foruten flatmarksgraven 116a, er det funnet en rekke flatmarksgraver i forbindelse med villabebyggelsen på riksveiens N-side, både Ø- og V-for den N-S-gående skogsveien her. Rektangulær innhegning med avrundede hjørner, hustuft? nr 127 finnes lengst Ø og S i feltet på riksveiens N-side inntil en liten bergknaus. Ytre mål: L NØ-SV ca 30m, br ca 18m. (Se også særskilt beskrivelse). Hulveispor, N-S-gående i feltets N-ligste del og do hulveispor, Ø-V-gående i feltets S-del og på N-siden av riksveien; dette siste var antagelig fjernet av villabebyggelse allerede ved reg 1965. Videre V-over på begge sider av Tverrbekken finnes 2-3 særdeles tydelige og dype veispor. En mengde tydelige runde groper i bakken finnes i feltets midtre del Ø for nr 124 og 126. D 2-2,5m, dybde 0,2-0,3m.Fornminnene grupperer seg som følger: På Ø-siden av den N-S-gående skogsvei og regnet fra N mot S til riksveiens N-side: nr 104-108, hulveisporet, nr 112, 112a-g, nr 113-128, gropene, og den ene sumpen og og det ene felt med flatmarksgraver. Lengst N mellom skogsveien i Ø og grustaket: nr 109-111. Lengst S på skogsveiens V-side og delvis i denne: nr 129-131. V for disse på riksveiens N-side, dels i, dels N for villabebyggelsen her: nr 132-135, 136, den andre sumpen og det andre flatmarksfeltet. På riksveiens S-side og delvis på "Kveldsol"s grunn: nr 141-43 samt snipp av haug uten nr eller del av nr 137, som ellers er fjernet. Fornminne nr 105-110, 112, 112a-g, 113-123, hulveisporet tilhører 58/5,6. Nr 104, 11, 124-135, gropene, sumpene og flatmarksfeltene ligger på 58/1. Nr 136 ligger på leietomt under 58/1, eier 1965 Harald Juliussen, Skiviken. De fjernede nr 137-138 lå på leietomter under 58/1. Nr 141-143 ligger på 57/1 og 57/6,8. De fjernede nr 139-140 lå på leietomter under 57/1 og 2. Haugene som man vet var fjernet før 1950 lå alle på riksveiens S-side. Det er de følgende (uten nr på kartet): Rundhaug. Inntil butikken i Skiviken, 58/1. D ca 10m. Ditto haug ved Bensinstasjonen på Solhøyden av Hunn søndre, 57/3. D ca 11m. Ditto haug (merket x på kartet) hvori funnet skålgropstein. Lå på 57/1,2. Ditto haug, lå ca 30m V for Tverrbekken, antagelig på 56/1. D ca 11m. I Tverrbekken var det ørretoppdrett i 1860-70-årene. I E. Skjelsviks gravningsberetning 1951 s 9 omtales "enda en steinring?" 40m N for nr 113 og 40m --NØ for 112. Dette er kun tilfeldig liggende rundkamp. Neppe fornminne. 2011: Tilgjengelighet/tilrettelegging; parkering i tillegg til skilt/informasjon. 2019: 18 enkeltminner har fått ny geometri grunnet manglende kartfestning, og fått navn/nummer etter utgravningsrapport (se referanse). Lokaliteten ble utvidet noen få meter i N- del, for å inkludere enkeltminne 47. Det ble også tatt en opprydning i «utfyllende beskrivelser», og tidligere beskrivelser lastet opp som vedlegg i Hendelser.

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.