Hollenderhaugen

Gravplass. To tydelig markerte naturlige hauger inn mot fjellkanten i Kvalrossbukta, innerst i den delen som kalles Rekvedsletta. Den største haugen(sør) er 8-10 meter høy, opp mot 50m i diameter. Den mindre haugen (nord) er en god del mindre, både i høyde og utstrekning. Haugene er med all sannsynlighet naturlige, men særlig den største er helt klart også delvis tilvirket/ endret som følge av å ha vørt brukt som gravplass. Det er uklart om det faktisk finnes graver i begge haugene, eller bare i den største. Det er imidlertid plassert et kors på begge haugene, og en må anta at dette er gjort fordi de begge oppfattes som gravsteder, eller fordi det tidligere har vært kjent til graver i begge. I dag (2023) er tverrstokken til korset i den minste haugen borte. På den største haugen står det i dag et kors i det som fremstår som en røys/haug av stein. Røysa/haugen var opprinnelig en pent tørrmurt varde som ble bygget i 1931 (se foto og info i Iversen 1936 under Dokumentasjon"). Korset fra 1931 hadde inskripsjon på tverstokken: "Hollenderhaugen. Her hviler tapre hollandske menn". Dagens kors er en kopi av korset fra 1931, og ble satt opp i 2006 fordi det opprinnelige var i dårlig stand (Barr 2016, side 11). Korset har samme inskripsjon som originalen på fremsiden av tverrstokken. Det originale korset ble tatt med til Olonkinbyen, og lå (2023) i gresset på baksiden av hytta "Kreml" i to deler. På stammen av dagens kors er det også festet en liten kobberplate med teksten "Her hviler tapre hollandske menn". Det er uklart om denne platen også har stått på den gamle korset på et tidspunkt, men det er ikke nevnt noe sted i beskrivelser av det originale korset. I dag (2023) kan en se enkelte ansamlinger av stein, men de tydelig markerte gravene fra 1931 er ikke enkelt å finne. Flere av steinansamlinge er tydelig flyttet på nyere tid. I en av haugene ligger det menneskebein tydelig eksponert rett under løse stein i overflaten. Det ble også observert menneskebein i selve stien opp til korset på haugen. NB! Avgrensing av haugen(e) er ikke målt i felt. Det ble heller ikke gjort forsøk på å gjenfinne de enkelte gravene og registrere disse som enkeltminner. Det er høyst usikkert hvor mange graver det er i Hollenderhaugen. Fiskeriinspektør Thor Iversen besøkte Jan Mayen i 1930 og 31. Han (1936, side 365ff) skriver at da de kom til haugen i 1930 var det et gammelt revehi på toppen. Fra sidene av (grus)haugen stakk det frem deler av planker (fra kister), og deler av et skjelett. De antok at haugen var gravstedet til de sju hollenderne som overvintret og omkom på Jan Mayen i 1633-34. Iversen skriver at de ga haugen navnet "Hollenderhaugen", men ikke rakk å gjøre nærmere undersøkelser i 1930. I 1931 besøker Iversen Jan Mayen igjen, og bestemmer seg for å undersøke haugen nærmere. Han beskriver haugen som totalt 8,5 meter høy (over Rekvedsletta), av sand og stein av ulike størrelser. Fra toppen av haugen er det ca 50 meter i lengderetning ned til flaten (Rekvedsletta) mot sjøen. I skråningen, fra 5 til 15 meter fra toppen av haugen lå det skjelettrester i dagen. Rett under overflaten fant de 4 enkeltgraver og 4 graver med minst to, kanskje flere, skjeletter i hver grav. (I alt minst 12 skjeletter). Kistene hadde flyttet en del på seg (frostheving?), og skjelettene lå delvis utenfor og høyere i terrenget enn kistene. Iversen skriver at det er vanskelig å fastslå sikkert hvor mange skjeletter det var på stedet, og at det er sannsynlig at det finnes flere graver enn de som ble funnet. Iversen antar at selve haugen opprinnelig er naturlig, men at begravelsene har skjedd ved påfylling av masser fra nærliggende områder. De dypest begravde skjelettene hadde fortsatt noe bløtvev, og luktet. Iversen bygger åtte nye graver i skråningen, med en "steinmur" i den laveste enden. Alle de nye gravene blir dekket av torv. Iversen mener at det er sannsynlig at de de syv overvintrende hvalfangerne som døde i 1634, er begravet her – dersom de holdt til i Kvalrossbukta. Iversen bestemmer seg derfor for å bygge en steinvarde og sette opp et kors til minne om hvalfangerne. Det blir bygget en varde som er 2 meter i diameter, og 1,2 meter høy. I denne settes et kors, bygget av drivved, som er om lag 2 meter høyt over varden. På tverrstokken, mot sjøen, blir det inngravert "Hollenderhaugen. Her hviler tapre hollandske menn". På baksiden blir det inngravert "S/S Sotra 1930" og "S/S Veiding 1931". På korsets stamme blir det inngravert: Reist 18-VIII av Thor Iversen, fiskerikonsulent for Fiskeridirektoratet - Norge". I selve steinvarden etterlater de en "flaskepost" med et brev/rapport fra undersøkelsen (se Iversen 1936, side 368). Susan Barr (2019 [1991], side 228) skriver at det under anleggsarbeidet for oppsetting av oljetanker i Kvalrossbukta i 1959, ble funnet to sammensunkne kister med skjeletter like under overflaten der tankene skule etableres. Kistene ble flyttet til Hollenderhaugen. I 1963 eroderte det frem en kiste nord i Kvalrossbukta, i nærheten av minnesteinen fra 1930. Også denne kisten skal ha blitt flyttet til Hollenderhaugen. Studenter fra Tromsø Museum var på Jan Mayen i 1968. De gravde ut en av gravene på Hollenderhaugen. Ut fra rapporten fra undersøkelsen (Ekenæs 1968), virker det ikke som om de var klar over at gravene her sannsynligvis var flyttet/og eller gjenbegravet tidligere. Et skjelett fra undersøkelsen ble "tatt med ned" (til Tromsø? Oslo?).

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.