Hjelmeland gamle kirkested - Sæbo kirkested - Øyrå

SÆBØ (HJELMELAND, hovedkirke), gnr. 58 Sæbø (Hjelmeland sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 58) Sæbø er i 1280 (Sæbiar kirkiu, DN I:70), men kirken har en døpefont i kleber datert til 1100-tallet (Solhaug 2001:52). I den eldste tida benevnes kirken i relasjon til Sæbø, mens fra 1300-tallet er nær samtlige referanser til sogn, kirke og prest kun til Hjelmeland. Unntaket er et brev fra 1341 som er skrevet «j prest stofuonni j Sæuarbø» (DN XVI:6), altså i prestens stuebygning – eller i prestegården – på Sæbø. Sæbø og Hjelmeland ligger på hver sin side av der elva fra Steinslandsvatnet munner ut i fjorden, og en vanlig tolkning ville være å oppfatte ei elv som eiendomsgrense. I så fall ville det være en nærliggende tanke å se for seg så vel Sæbø som Hjelmeland som kirkestedsgårder. Begge gårdsnavntypene blir gjerne sett på som eldre enn middelalderen, og kirker på to nabogårder i middelalderen er ikke uvanlig å observere. Når en slik tolkning likevel ikke er sannsynlig i dette tilfellet, skyldes det at det ikke er registrert skriftlig omtale av Hjelmeland i middelalderen (NG 329) bortsett fra som referanse til bosted for presten (1390 sira Elinghr Jonsson prestr aa Hialmalande, DN I:522) og som navn på sognet (1319 parochia de Hhielmeland, DN XXI:22, 1374 Hialmalanz kirkiu sokn, DN I:426 ). En rimelig forklaring på dette forholdet kan være at Hjelmeland i tidlig middelalder var et engstykke eller kanskje heller et bruk under Sæbø, spesielt da prestens bosted i 1341 ble omtalt som «prest stofuonni j Sæuarbø» (DN XVI:6). Middelalderkirken sto på øyra i elvemunningen, på nordsida i området der kommunehuset seinere er bygd. I årene 1618-28 ble det utført en rekke byggearbeider, derunder oppsetting av nytt tårn, men sannsynligvis fikk dessuten den eldre bygningen – som mest trolig var en stavkirke – et nytt og større skip føyd til mot vest. Denne bygningen ble i 1858 erstattet med den nåværende kirke, som ble reist drøye 100 m sørøst for den gamle men tvers av elva på grunnen til (59) Prestagarden hvis opprinnelige navn er Hjelmeland (Brandal 1994:117f, 1997:153ff). Skipreidet har navn etter gården Hjelmeland (NG 321). Rundt 1620 var Hjelmeland hovedkirke med annekser på Årdal og Fister (St.S. 102f). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21 - oppdatert tekst 2016)

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.