Herjangen 1

Fornminne: Helleristningsfelt som ligger på samme svaberg som deles naturlig i to, en høyere og en lavereliggende del, flatere del ved en NØ-SV gående sprekk i berget og et flatere parti. Den øverste delen (a) består av to hele dyrefigurer (elger) og NØ for disse et dyrebein (?) og en dyrekropp uten hode. Ca 1,5 - 2 m S for og nedenfor dyret lengst i NØ er den nedre delen (b) av feltet, som består av "en samling linjer tilsynelatende uten noen mening" (Gjessing - et dyrebein samt en kveite, ca 2,4 m NØ for denne "to ensartede figurer av rundaktig form med en tverrstrek" (Gjessing). Ristningene er hugget med en temmelig varierende linjebredde, som regel ca 3 cm. Alle figurene ble funnet uten vansker, men en del av linjene er noe utydelig pga forvitring og skuringsstriper, da bergarten er en løs glimmerskifer. 2019: Lokaliteten har hatt eget id nr., men beskrivelser har feilaktig vært registrert under id 47016, enkeltminne nr 1 2019: Lokalitetsnavn endret i henhold til tekst i beskrivelse. 2019: Følgende tekst er flyttet fra id 47016 som inneholdt beskrivelser av alle kjente bergkunstfelt i Herjangen: HERJANGEN 1: Lokaliteten ligger på et NØ/SV-gående svaberg som heller mot SSØ og som naturlig deles i to, en høyere- og en lavereliggende del. Sjølve svaberget måler 28x6 meter, mens figurfeltet utgjør 11,5x3,4 meter. Bergflata virker sterkt forvitra, spesielt den SV-ligste figuren har store forvitringsskader. Feltet er i SØ og NØ omkransa av myr og småkratt av bjørk. I NV av lyngkledte svaberg og i S og V av lyng og mose, samt et parti med større, blanda løvskog. Figurfeltet består av 2 fot/såle-figurer, 3 firbeinte landdyr; herav 2 elg, 2 ubestembare figurer samt en del linjefigurer. Dyrefigurene er utført i en naturalistisk stil, og alle er hogde. Hoggesporene er relativt breie, mellom 1,5-2,5 cm. Det er et stort (7x1meter) område i midten av feltet som er sterkt påvirka av ulike forvitringstyper. Enkelte hogde linjer er gjennombrutt av avskallinger, men slike skader blei også dokumentert i 1977. Alle figurene er utsatt for ulike forvitringsprosesser, men figur 1 er mest utsatt og her er store deler av figuren prega av forvitring. Også i rapporten fra 1977 påvises det avskallinger like over elgens hodeparti, i sentrum av dyret og over bakpartiet. Ved figur nr. 2 finnes avskallinger like bak ørepartiet og like under panna. Det finnes også noen avskallinger i sentrum av dyret, over dyret og på bakpartiet. Figur nr. 3 har en del avskallinger ved ryggpartiet. Mange av disse forvitringsskadene var også til stede ved befaringa i 1977 (G. S. Munchs rapport, arkivnr. 57138). Bergarten som helhet virker svært svak, og der er en mengde tilfeller av sedimentboller som er forvitra bort. Disse ligger hovedsakelig i overkant av figurfeltet. Deler av figurfeltet er tydelig, mens andre deler er meget utydelig. Gammel oppmaling gjør det sjølsagt lettere å se figurene, men malinga gjør også det vanskeligere å definere enkelte linjer, og i et par tilfeller divergerer oppmalinga med G. Gjessings (1932) originalkalkeringer. 2019: Følgende tekst er flyttet fra id 47016 enkeltminne nr 1 til riktig lokalitet id 67268: HERJANGEN 1: Strandlinjedatert til 4500 BP. Lokaliteten ligger på et NØ/SV-gående svaberg som heller mot SSØ og som naturlig deles i to, en høyere- og en lavereliggende del. Sjølve svaberget måler 28x6 meter, mens figurfeltet utgjør 11,5x3,4 meter. Bergflata virker sterkt forvitra, spesielt den SV-ligste figuren har store forvitringsskader. Feltet er i SØ og NØ omkransa av myr og småkratt av bjørk. I NV av lyngkledte svaberg og i S og V av lyng og mose, samt et parti med større, blanda løvskog. Figurfeltet består av 2 fot/såle-figurer, 3 firbeinte landdyr; herav 2 elg, 2 ubestembare figurer samt en del linjefigurer. Dyrefigurene er utført i en naturalistisk stil, og alle er hogde. Hoggesporene er relativt breie, mellom 1,5-2,5 cm. Det er et stort (7x1meter) område i midten av feltet som er sterkt påvirka av ulike forvitringstyper. Enkelte hogde linjer er gjennombrutt av avskallinger, men slike skader blei også dokumentert i 1977. Alle figurene er utsatt for ulike forvitringsprosesser, men figur 1 er mest utsatt og her er store deler av figuren prega av forvitring. Også i rapporten fra 1977 påvises det avskallinger like over elgens hodeparti, i sentrum av dyret og over bakpartiet. Ved figur nr. 2 finnes avskallinger like bak ørepartiet og like under panna. Det finnes også noen avskallinger i sentrum av dyret, over dyret og på bakpartiet. Figur nr. 3 har en del avskallinger ved ryggpartiet. Mange av disse forvitringsskadene var også til stede ved befaringa i 1977 (G. S. Munchs rapport, arkivnr. 57138). Bergarten som helhet virker svært svak, og der er en mengde tilfeller av sedimentboller som er forvitra bort. Disse ligger hovedsakelig i overkant av figurfeltet. Deler av figurfeltet er tydelig, mens andre deler er meget utydelig. Gammel oppmaling gjør det sjølsagt lettere å se figurene, men malinga gjør også det vanskeligere å definere enkelte linjer, og i et par tilfeller divergerer oppmalinga med G. Gjessings (1932) originalkalkeringer. Deler av figurfeltet er tydelig, mens andre deler er meget utydelig. Gammel oppmaling gjør det sjølsagt lettere å se figurene, men malinga gjør også det vanskeligere å definere enkelte linjer, og i et par tilfeller divergerer oppmalinga med G. Gjessings (1932) originalkalkeringer. Den hvite misfarginga kommer fra tidligere inngrep på bergflata. Sannsynligvis fra vasking eller fra slippmiddel/ avstøpning. Hele figur 2 og noe av figur 3 (G. Gjessing 1938) er dekka av en lysegrå, hvit/melkeaktig misfarging. Det er et stort (7x1meter) område i midten av feltet som er sterkt påvirka av ulike forvitringstyper. Enkelte hogde linjer er gjennombrutt av avskallinger, men slike skader blei også dokumentert i 1977. Alle figurene er utsatt for ulike forvitringsprosesser, men figur 1 er mest utsatt og her er store deler av figuren prega av forvitring. Også i rapporten fra 1977 påvises det avskallinger like over elgens hodeparti, i sentrum av dyret og over bakpartiet. Ved figur nr. 2 finnes avskallinger like bak ørepartiet og like under panna. Det finnes også noen avskallinger i sentrum av dyret, over dyret og på bakpartiet. Figur nr. 3 har en del avskallinger ved ryggpartiet. Mange av disse forvitringsskadene var også til stede ved befaringa i 1977 (G. S. Munchs rapport, arkivnr. 57138).

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.