Hegge stavkyrkje

HEGGE, gnr. 21. 22. Hegge nordre og søndre (Hegge sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 23) Presthegge er i 1322 (Heggja kirkiu, RN 4:172). Prestebolet er i løpet av middelalderen skilt ut fra gården Hegge, som inkluderer også (21. 22) Hegge nordre og søndre. På Hegge var det både prest (RN 4:172) og prestegård fram til rundt 1400, jf navnet Presthegge. Deretter ble prestebolet lagt til hovedkirkepresten på Slidre (St.S. 161) og bruket bortbygslet. Stavkirken fra rundt 1200 hadde opprinnelig rektangulært skip og smalere, rektangulært kor med apsidal avslutning og svalganger rundt hele. Gjennom flere reparasjoner og ombygginger i nyere tid ble koret gjort rektangulært og svalgangene innebygget. Det finnes en rekke tradisjoner om at nåværende kirke skal være bygget av deler fra andre, revne kirker, og at den skal være flyttet fra sin opprinnelige plass på nabogården (bnr. 9) Voldene av (24) Alstad rundt 1665 til Hegge rundt 1665 (Jahnsen 1983:67f). I og med at kirken er nevnt som Hegge kirke fra 1328 og fram til i dag må vi oppfatte det slik at den alltid har stått på nåværende sted. Rundt 1620 var Slidre hovedkirke med annekser på Lomen, Hegge, Rogne, Volbu, Fyrstrå, Øyjar (St.S. 146ff), og situasjonen var den samme i 1743 (Røgeberg 2004:185). Rett ned for gården, ved Heggefjorden, ligger Prestheggeøddin. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21 - teksten er oppdatert 12.11.13).

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.