Haugland kyrkjestad - Kyrkjebakken/Kyrkjeåkeren

HAUGLAND, gnr. 58 (=128) Haugland nedre (Brekke sogn). Første og siste omtale av kirken er før 1340 (Haughalandz capellu, BK 52b). Den har likevel stått til inn på 1500-tallet, da det fra kirken er bevart et alterskap fra ca. 1480. Kirken skal ha stått på bnr. 1 av (gnr. 128) Haugland nedre. Neumann mente på 1820-tallet å kunne påvise kirketufta, da ”en stor aaker” der all stein var kjørt bort, i dag beliggende sør for den nye låven på gården tett ved hovedveien (Engesæter 1947:77ff, Buckholm 1998:25). ”Etter [Neumanns] beretning kaldtes en aker paa Haugland Kirkeakeren, og man viste stedet, hvor kapellet havde staaet, og sporene af kirkegaardsmuren, som dog næsten var udslettede. Navnet har holdt sig og stedet paavises endnu, lidt syd for en ny, rød lade; men der sees nu intet” (Bendixen 1903:164). Kirken er forbundet med kirken på nabogården (61=131) Brekke (se denne) gjennom et kirkeflyttingssagn. Før ca. 1340 lå det fire skyldparter til mensa ved Risnefjord kirke (se denne), derunder en part j Haughalande j abølet, og kun to til fabrica (BK 52b). Samtidig het det om skylden til fabrica at kirkian j Risna firdi tækr vid sik so at liggr til Haugha lands capellu etc., hvilket bør bety at Risnefjord kirkes fabrica på denne tiden lå til kapellet på Haugland – muligens fordi kapellet var i behov av reparasjoner. Mensalgodset lå derimot urørt til Risnefjord kirke, og presten her bodde tydeligvis på et bruk av Haugland. Av denne grunn er det rimelig å tro at Haugland kapell ble betjent av presten ved Risnafjord kirke. Der kirken skal ha stått heter det Kyrkjebakken eller Kyrkjeåkeren. (kartreferanse: AH 070-5-2/071-5-4). (Kildegjennomgang til reguistrering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-69)

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.