Haug kirkested - Kirketufta

HAUG ST. ANDREAS, gnr. 25 Bjartnes (Stiklestad sogn). Steinkirken på Haug hadde mest sannsynlig rektangulært skip og smalere, rekstangulært kor. Ut fra bevarte dekorelementer fra et par portaler og et hvelv i koret kan kirken på stilmessige kriterier regnes å være bygd i tidsrommet ca. 1130/-40 – 1170/-80. Den hadde kvader i grønnskifer fra et brudd nær Trondheim og i kleber fra bruddet ved Mære kirke. Kirken ble i stor grad ødelagt ved elvebrudd på 1300-tallet, men mengder av stein ble i ettertid benyttet til å forlenge Stiklestad kirkes skip mot vest. Omtale av Knuter Niclisson prester a Haughe i 1422 (DN III:661) åpner likevel en mulighet for at kirken da fortsatt var operativ. Kirken sto på hva som i dag er bnr. 10 Kirkehaug under (gnr. 25) Bjartnes, en utskilt part av Haug, der hvor det på ØK er merket av med en rune-R. Her er fortsatt et lite stykke av hva som trolig er fundamentmuren i skipets nordvegg, og som ble gravd fram i 1951, synlig i graset helt på kanten av den bratte skråningen ned mot det moderne boligfelt i sør. I denne skrenten stikker i dag skjelettrester fram fra den sandholdige jorda. Helt fram til 1990-årene er det funnet skjelettrester og graver under pløying og husbygging på denne terrassen, få titalls meter nord og nordøst for ruinen. I tillegg er det funnet et hjørne av en tørrmur inntil grunnmuren på en nybygd villa rett nord for den åkerlappen som skiller ruinen og villabebyggelsen. Muligens er dette et hjørne av en kirkegårdsmur, men det kan også være deler av en svillmur for den eldre tunbebyggelsen på gården Haug. Det gamle tunet på Haug skal tidligere ha ligget ute på platået der kirken sto (Brendalsmo 2006:601ff). Det finnes ingen indikasjoner på et tidligere prestebol til Haug kirke. Dedikasjonen er etter et brev av 1267 (DN I:61). Tre gamle storgårder ligger på rekke og rad langs nordsiden av Verdalselva, fra munningen i vest og oppover i dalen: først (nåværende gnr. 16. 17. 18. 19. 21) Voll, deretter (20. 22. 24. 25) Haug og så (27-30) Stiklestad. Schøning noterte seg følgende fornminner på Haug (II:68): “Østen for Gaarden Haug, paa Brinken af den samme gamle Elve-Mæl, som Kirken har staaet paa, ligger en anseelig stor rund Kjæmpe-Haug, liigesaa norden for Gaarden, hos en Husmands-Plads, endeel af samme Slags; og atter andre vesten for, eller i N.V. fra Gaarden, paa den høieste eller ældste Elve-Mæl”. Disse og flere andre gravhauger fantes fortsatt i 1863, blant annet 3 store hauger og en liten rundhaug ute på brinken nær Scønings “Kjæmpe-Haug”. I tillegg er det gjort flere løsfunn av gravgods på gården (Nicolaysen 1862-66:635). Kirken har således stått ved gårdens gravfelt, og det kan av Schønings beskrivelse se ut til at det har ligget en storhaug ved kirken, lik de på Alstahaug og Veklem. Før elva fant sitt nye leie, etter at ovennevnte utrasing ved Haug hadde funnet sted, skal det ha vært mulig å seile helt opp til kongsgården - den var det sted man kom inn i bygda fra fjorden (Musum 1930:238). (kartreferanse: CU 135-5-1). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-70 - teksten oppdatert 06.12.13).

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.