Haraldstangen

I tangens SV-helling på små fremspring ut mot stranden ligger 3 rundrøyser. Lengst mot SV, over et lite SV-hellende fremspring: 1. Rundrøys, klart markert med spor av fotkjede eller muret kant i N-NØ. Lett synlig. Består av stein i svært varierende størelse. Toppartiet temmelig flatt. I dette rundaktig grop tvm ca 3m, dybde ca 1m. Her sees muligens rester av et N-S-orientert gravkammer der kortveggen i S og Ø-veggen sees. Kammerets mål: anslagligvis, l 2,2m, br 0,7m, dybde ikke målbar. Steinene i røysa delvis mose- og lyngbevokste. Dessuten noen spredte busker. I gropen en stor furu. D ca 10m, h i SV vel 3m, i NØ ca 0,8m. Røysen er stor og imponerende med jevne pene sider. Ca 18m NNV for 1, lagt over et SV-hellende utspring og i V-kanten av en flate: 2. Rundrøys, klart markert i NV-SØ og lett synlig. Består av bruddstein av samme type som i 1. De største ca mannsløft. I midten 2 mindre groper i NNV-SSØ-gående nedsenkning 4,5 x 2,5 x 0,6m, I S-NV utkastet masse. I S-kant ligger mye kvist. Steinene tildels mose- og lyngbevokst. Ø-SØ delen dekket av horisontalt voksende gran, i midten større homellbusk i NØ-kanten furu. D ca 9m, h i NØ ca 0,7m. Ca 15m NNV for 2 på et lite NV-SØ-gående utspring: 3. Rundrøys, klart markertuntatt i NØ-Ø der den så å si går i ett med terrenget. Toppartiet flatt. I røysas ytterkant sees endel bruddstein, tildels helleliknende stein. Endel av det faste berget ses innimellom. Muligens noe utkastet eller utglidd i SV nedover pynten. Midtpartiet bevokst med lyng, gress, nyperoser, einer og en stor furu. D ca 8,5m, h ca 0,5-0,7m. Røysa kan være usikker som fornminne. Den kan ha oppstått ved frostspregning og forvitring av en bergknaus. Formen er ikke så tydelig som røys 1 og 2, men markeringen virker stort sett klar, og røysas plassering i terrrenget kan tale for at det er en gravrøys. Kant i kant med veien og Ø for denne i svingen vis a vis parkeringsplass ligger også en røys av omtrent samme type som 3. Ellers er det mange hytter i området, dels også under bygging, mange med terrasse, murer og gjerde av stein tilsvarende det som finnes i røysene. Det er derfor ikke umulig at det kan ha vært flere røyser i området.

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.