Hammer I (Hammer A - Skogen) / Hammer 1

Beskrivelse fra lokalitet: Følg E6 nordover gjennom Steinkjer. Ta av til venstre ved Egge kirke, i den store U-svingen rett nord for sentrum. Følg fylkesvei 289, forbi avkjørselen til Bardalfeltene. Ved neste større veikryss tar du ikke av til høyre men følger fylkesveien langs ved kysten. Da vil du ganske snart passere Skjevik III, V og II som ligger ved veien på høyre side, og deretter Skjevik IV og I (Buavika). Når fylkesveien begynner å fjerne seg fra kysten, nærmer du deg gården Hammer. Flere av feltene ligger nær veien, og før du kommer til gården. Hammer I er det feltet som ligger lengst øst. Feltet ligger 3 m nord for fylkesvei 289, og 200 m nordøst for gården. Kjent siden 1909. Noen av figurene ble funnet av B. Hougen og E.S. Engelstad ved deres undersøkelse i 1923. Feltet er undersøkt og kalkert gjentatte ganger. Se Sognnes' bergkunstkatalog. Jernalderdatering pga båtfigurer av "Hjortspringtype" og "pølsebåter". Ristningene er de av Hammer ristningene som ligger lengst øst. De ligger 3 m N for fylkesvei 289, og 200 m NØ for gården. Ristningene er plassert på en bratt bergside (med helling ca 70 grader) som vender SSØ mot sjøen. Hammer I er identisk med det som Gjessing kaller Hammer I og II, og Bakke kaller I. Ristningene består både av veideristninger og jordbruksristninger. Øverst på berget finnes en samling fuglefigurer, mens jordbruksristningene befinner seg lenger ned. Jordbruksristningene består primært av båter og hestefigurer. Gården Hammer har 17 registrerte helleristningsfelt. Det er observert minst 5 gravrøyser på området. To ligger 25 m vest for Hammer V. (kan være rydningsrøyser). Feltet ligger kloss ved fylkesveien. Stort berg i dagen, med svært tydelig rensa/vaska figurfelt. Lokaliteten ligger like ved veien, men har ikke parkeringsplass eller opplysningsskilt. Berget viser en veksling av delvis kalkholdig kvarts-muskovittskifer og kvartsittiske lag. Fargen er grønnlig grå. Strukturen ikke spesielt skifrig. Figurfeltets utstrekning er 10 x 4 meter. Hellningsvinkel på bergveggen varierer fra 40 til 60 grader: 48 grader ca 2 meter opp fra bunnen, litt slakere høyere opp, men steilere igjen 60 grader på oversiden av en smal terasse, ca 5-6 m opp i berget. På vestre del av berget siver det vann ut av en liten sprekk. Dette fører til at det avsettes et tynt kalklag, og at det skjer avskalling som følge av frostsprenging (Sognnes 1978). Lite mikrovegetasjon der berget er vaska, men ein del skorpelav er truleg på vei inn. Midt på, under fisken med kors, går ei brei stripe med skorpelav. Berget framstår som mørkt (på grunn av Nostoc?). Over lang båt og dyr til høyre er et stort, dødt Asicilia-thallus. Et kalkbelegg befinner seg på enkelte steder, spesielt på den sørvestlige delen av veggen. Det største kalk-feltet er ca 1 m langt og inntil 25 cm bredt, og forekommer i tilknytning til rennende vann som siger ut fra et krysningspunkt mellom to sprekker (foto). det vokser mose og andre organismer på og tett inntil det fuktige området. Flere andre lignende, men mindre, hvite felt er også tilstede nedenfor sprekk-krysninger og delvis lngs etter de nevnte horisontale sprekkene. Flere steder sees også spor etter felt som ble forsøkt renset i 1993, og som ikke har vært aktive siden. Belegget dekker enkelte deler av ristningene, og er skjemmende men ikke farlig. R. Binns, geolog, 2001: Bortimot 20 Ø-v eller litt ØNØ-VSV orienterte sprekker krysser feltet diagonalt (se fotoer). Enkelte deler av disse er åpne og litt farlige (for ristningene), særlig der de krysses av mindre sammenhengende, diagonale sprekker i ca N-S retning, eller noen få NV-SØ orienterte, horisontale sprekker. Ingen synlige figurer virker spesielt truet av sprekker. Fjellveggen er sterkt tilgrodd av lav, noe som gjør det meget vanskelig å skimte figurene, eller vurdere forvitringsgraden. Lavvekst var nok hovedgrunnen til at ingen ristninger kunne gjenkjennes høyere opp en ca 3 meter, selv når jeg tok meg fram langs den smale terassen oppe i fjellveggen. men forvitringen er nok forholdsvis merkbar, særlig høyere opp på veggen der de antatt eldste ristningene befinner seg. Veggens nedre del ble kraftig renset, bl.a. skrubbet, av folk fra fylkeskommunens kulturminneavdeling høsten 1993 foran TV-opptak knyttet til OL, slik at lavveksten der vesentlig daterer seg fra de 8 siste årene. Juli 1997 Mona Lindstrøm: Feltene på Hammer finnes spredt over et stort område, blandt annet på svaberg langs veien. De geologiske prøvene ble samlet fra vegskjæringene nær opptil disse feltene. De samme resultatene gjelder derfor for alle feltene. Meta-granittisk/ -granittoid bergart. Bergarten består av mest kvarts, plagioklas, glimmer (mu) og kloritt, med små (aksessoriske) mengder av epidot, titanitt, kalkspat og hornblende. Det har foregått en del hærverk på feltet. Det er dels risset inn initialer og dels enkelte grunne figurer (Sognnes 1978). Feltet ble vasket, spylt og oppmalt i 1993 av lokale krefter i forbindelse med fakkelstafetten før OL på Lillehammer 1994. Beskrivelse fra Enkeltminne: Hammer I (etter Bakka 1988). Nyspylt, skal oppmales for bruk under OL-stafetten. Ristningene tilhorer begge de to ristningstradisjonene (veideristninger og jordbruksristninger). Følg E6 nordover gjennom Steinkjer. Ta av til venstre ved Egge kirke, i den store U-svingen rett nord for sentrum. Følg fylkesvei 289, forbi avkjørselen til Bardalfeltene. Ved neste større veikryss tar du ikke av til høyre men følger fylkesveien langs ved kysten. Da vil du ganske snart passere Skjevik III, V og II som ligger ved veien på høyre side, og deretter Skjevik IV og I (Buavika). Når fylkesveien begynner å fjerne seg fra kysten, nærmer du deg gården Hammer. Flere av feltene ligger nær veien, og før du kommer til gården. Hammer I er det feltet som ligger lengst øst. Feltet ligger 3 m nord for fylkesvei 289, og 200 m nordøst for gården. Kjent siden 1909. Noen av figurene ble funnet av B. Hougen og E.S. Engelstad ved deres undersøkelse i 1923. Feltet er undersøkt og kalkert gjentatte ganger. Se Sognnes' bergkunstkatalog. Jernalderdatering pga båtfigurer av "Hjortspringtype" og "pølsebåter". Ristningene er de av Hammer ristningene som ligger lengst øst. De ligger 3 m N for fylkesvei 289, og 200 m NØ for gården. Ristningene er plassert på en bratt bergside (med helling ca 70 grader) som vender SSØ mot sjøen. Hammer I er identisk med det som Gjessing kaller Hammer I og II, og Bakke kaller I. Ristningene består både av veideristninger og jordbruksristninger. Øverst på berget finnes en samling fuglefigurer, mens jordbruksristningene befinner seg lenger ned. Jordbruksristningene består primært av båter og hestefigurer. Gården Hammer har 17 registrerte helleristningsfelt. Det er observert minst 5 gravrøyser på området. To ligger 25 m vest for Hammer V. (kan være rydningsrøyser). Feltet ligger kloss ved fylkesveien. Stort berg i dagen, med svært tydelig rensa/vaska figurfelt. Lokaliteten ligger like ved veien, men har ikke parkeringsplass eller opplysningsskilt. Berget viser en veksling av delvis kalkholdig kvarts-muskovittskifer og kvartsittiske lag. Fargen er grønnlig grå. Strukturen ikke spesielt skifrig. Figurfeltets utstrekning er 10 x 4 meter. Hellningsvinkel på bergveggen varierer fra 40 til 60 grader: 48 grader ca 2 meter opp fra bunnen, litt slakere høyere opp, men steilere igjen 60 grader på oversiden av en smal terasse, ca 5-6 m opp i berget. På vestre del av berget siver det vann ut av en liten sprekk. Dette fører til at det avsettes et tynt kalklag, og at det skjer avskalling som følge av frostsprenging (Sognnes 1978). Lite mikrovegetasjon der berget er vaska, men ein del skorpelav er truleg på vei inn. Midt på, under fisken med kors, går ei brei stripe med skorpelav. Berget framstår som mørkt (på grunn av Nostoc?). Over lang båt og dyr til høyre er et stort, dødt Asicilia-thallus. Et kalkbelegg befinner seg på enkelte steder, spesielt på den sørvestlige delen av veggen. Det største kalk-feltet er ca 1 m langt og inntil 25 cm bredt, og forekommer i tilknytning til rennende vann som siger ut fra et krysningspunkt mellom to sprekker (foto). det vokser mose og andre organismer på og tett inntil det fuktige området. Flere andre lignende, men mindre, hvite felt er også tilstede nedenfor sprekk-krysninger og delvis lngs etter de nevnte horisontale sprekkene. Flere steder sees også spor etter felt som ble forsøkt renset i 1993, og som ikke har vært aktive siden. Belegget dekker enkelte deler av ristningene, og er skjemmende men ikke farlig. R. Binns, geolog, 2001: Bortimot 20 Ø-v eller litt ØNØ-VSV orienterte sprekker krysser feltet diagonalt (se fotoer). Enkelte deler av disse er åpne og litt farlige (for ristningene), særlig der de krysses av mindre sammenhengende, diagonale sprekker i ca N-S retning, eller noen få NV-SØ orienterte, horisontale sprekker. Ingen synlige figurer virker spesielt truet av sprekker. Fjellveggen er sterkt tilgrodd av lav, noe som gjør det meget vanskelig å skimte figurene, eller vurdere forvitringsgraden. Lavvekst var nok hovedgrunnen til at ingen ristninger kunne gjenkjennes høyere opp en ca 3 meter, selv når jeg tok meg fram langs den smale terassen oppe i fjellveggen. men forvitringen er nok forholdsvis merkbar, særlig høyere opp på veggen der de antatt eldste ristningene befinner seg. Veggens nedre del ble kraftig renset, bl.a. skrubbet, av folk fra fylkeskommunens kulturminneavdeling høsten 1993 foran TV-opptak knyttet til OL, slik at lavveksten der vesentlig daterer seg fra de 8 siste årene. Juli 1997 Mona Lindstrøm: Feltene på Hammer finnes spredt over et stort område, blandt annet på svaberg langs veien. De geologiske prøvene ble samlet fra vegskjæringene nær opptil disse feltene. De samme resultatene gjelder derfor for alle feltene. Meta-granittisk/ -granittoid bergart. Bergarten består av mest kvarts, plagioklas, glimmer (mu) og kloritt, med små (aksessoriske) mengder av epidot, titanitt, kalkspat og hornblende. Det har foregått en del hærverk på feltet. Det er dels risset inn initialer og dels enkelte grunne figurer (Sognnes 1978). Feltet ble vasket, spylt og oppmalt i 1993 av lokale krefter i forbindelse med fakkelstafetten før OL på Lillehammer i 1994.

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.