Hallan kirkested - Vinne gamle kirkested

HALLAN ST. EGEDIUS, gnr. 272 Hallan (Vinne sogn). Eldste omtale av kirken er i 1513 (sancte Egidiwss kirke i Vardallen, DN VIII:480). Kirken sto på bnr. 4 av (gnr. 272) Hallan mellom. Kirkestedet ble rundt 1815 besluttet flyttet ca. 3,5 kilometer mot nordøst, til (262) Vinne. Den eldste kjente kirkebygningen på stedet, beskrevet 1726, var trolig en laftet tømmerkirke. 1813 nevnes at “2 á 3 tømmerkverv frå botnen var råtna”. I 1646 og 1649 ble det lagt ny spon på takene; i 1652 ble det bygd til et sakristi, i 1678 ble det tømret nytt våpenhus og i 1725-26 ble det lagt nye tak av stein, bygd nytt spir, satt inn nye og større vinduer samt bygd til et dåpshus. Schøning skrev kun om kirkebygget i 1774 at det var av tre og at det var forsynt med ”smukke Ornamenter, og inden til smukt maled”. I 1813 ble denne kirken funnet rivningsverdig og ny kirke, en tømmerbygning med åttekantet grunnplan etter modell av Klæbu kirke, ble i 1817 innviet på gården Vinne noe lenger ned i dalsiden. Gammelkirken, som var påtenkt som bygdas kornmagasin da nykirken stod ferdig, brant i 1815. Etter brannen ble kirkegården på Hallan benyttet til gravlegging fram til nærmere 1880. I 1840 ble det plantet åtte trær i dens ytterkant og i 1863 ble det satt opp fire hjørnesteiner. Soknerådet reiste i 1983 en minnestein på den gamle kirkegården, og da steinen skulle fundamenteres støtte man på en gammel grav. Gravplassen ligger i dag kloss opp i fjøset og det ser ut til at det avgrensede området er mindre enn det som ble merket av med fire steiner og trær på midten av 1800-tallet, da spesielt mot øst. Likevel er kirkegården svært liten. Selve kirken skal etter tradisjonen ha vært heller liten med et grunnareal på 18-20 m2. Der alteret i kirken skal ha stått er det plantet ei bjørk. I 1589 ble kirken lagt som anneks under Stiklestad hovedkirke i Verdal prestegjeld. Den må ha blitt oppfattet som lite viktig og muligens har den så vidt unngått nedleggelse, for sognepresten skulle holde tjeneste i Hallan kirke kun hver fjerde helligdag og tredje jule-, påske og pinsedag (Brendalsmo 2006:615f m/ref.). Det er ingen antydninger til et tidligere prestebol til kirken på Hallan. I 1865 lå det tre husmannsplasser til Hallan Mellom, der den ene het Kirkeakeren (Musum 1931:684). Det gamle gårdstunet har nok ligget nær til kirken, for det er gjennom årene blitt funnet mye kokstein i området ved kirkegården (Berg 1992:7). Ingen av topografene har notert seg fornminner på Hallan, men Helland (1909:315) opplyser om funn fra yngre jernalder på gården. På en brink i nedkant av jordene nedenfor kirkegården omlag 100 m mot vest ligger det likevel i dag noen gravhauger. På det nye kirkestedet Vinne er det en bautastein og fire store rundhauger få meter fra kirken mot veien (jfr. Schøning II:78). (kartreferanse: CT 134-5-2). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-70) Eldre beskrivelse: Her skal det ha ligget et kapell og en kirkegård "Halle kirke". Visstnok nedbrent på 1800-tallet. Åtte gårder sognet dit. En mengde skjelettrester funnet ved pløyning.

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.