Hallan kirkested - Kirkhaugen / Kjerkhaugen

Mulig kirketuft HALLAN [Kirkhaugen/Kjerkhaugen], gnr. 102, Hallan (Markabygden sogn). Eldste belegg for en kirke på (gnr. 102/2) Hallan er den tradisjon som er belagt fra prestegårdsmiljøet i Skogn i 1744. Kapellan Hans Jørgen Helsinge skrev da: “Der viises og grundvold efter 3 andre smaae Kircker, nemlig paa Gaarden Hallan, Svendgaard og Weje, men ere for lenge siden afskaffede, som de ey heller vare nøttige, siden de 2 sidste ligger en knap fierde fra hverandre og ½ miil fra hoved Kircken. Om den paa Hallan var i Stand, kunde den synes ey unøttig, siden der ligger en lille Bøygd 1 miil fra Hoved Kircken, samme lille Bøygd faar sielden Korn, thi den ligger under Fiældet”. 30 år seinere skrev sognepresten i Skogn, Testman: “Schongens Præstegjeld har ellers i forrige Tider været afdelt i 5 Kirke-Sogner, af hvilke de tvende ere nu aldeles ødelagte, og har den ene Kirke staaet oppe i Marke-Bøygden, som strækker til Fjældet, paa Gaarden Hallum, og den anden i den stærke Bøygd paa Gaarden Svendgaard, og sees endnu paa begge Steder Rudera, hvor Kirkerne har staaet”. Verken Klüwer i 1823, Kraft i 1835 eller sognepresten i Skogn i 1689 Hr. Raphael omtaler tradisjonen om en kirke på Hallan. Likevel noterte Petersen følgende i 1925: “Hallan. - Om den kirke som etter sagnet skal ha stått her, se Norske Gaardnavne XV, s. 106. En haug ved gården kalles Kjerkhaugen. En dør i et gammelt kvernhus skal være fra denne kirke”. Tradisjonen i Markabygda var altså på dette tidspunkt fortsatt levende, og det var før Skogns bygdebøker ble utgitt. Dessuten bringer Petersen inn nye momenter som navnet Kjerkhaugen og at en spesiell dør angivelig skulle stamme fra kirken. Kirkedøra fra Hallan kirke skulle i følge lokal tradisjon ha vært jernbeslått og blitt benyttet som mastudør på Hallan østre. Markabygda lå uten fast bosetning fra ca. 1350 til ca. 1550. I et arveskjøte fra gården Almlia som ligger i vestenden av Movatnet, altså i ytterkant av de sentrale deler av bygda, heter det: “Samt et stykke af udmarken grænsende paa søndre side til den vestre af den offentlige vei fra Kirkegrænden, og paa vestre side til hovedeiendommens indmark og til nordre side til Almlimarken”. Denne offentlige vei er veien som går ut til Almlia vestover langs Movatnet, fra gårdene inne ved østenden av vannet der også Hallan ligger. Skjøtet er undertegnet i august 1834, og den nye Markabygda kirke ble innviet i oktober 1887. Kirkegrænden må derfor være et gammelt grendenavn. Kirken skal etter tradisjonen på Hallan i dag ha stått på toppen av en flat knaus (Kjerkhaugen) snaue 100 m nordvest for driftsbygningen på bnr. 2 av (gnr. 102) Hallan. Lokaliteten er beitemark. Den er berglendt men med lommer av dypere jord innimellom. Det er ingen tradisjon om funn av skjeletter eller kister. Trolig kom kirken i forfall etter Svartedauden i og med at Markabygda var uten fast bosetning i et par hundre år (Brendalsmo 2006:585ff m/ref.). Ingen av topografene eller registrene har opplysninger om fornminner på Hallan, og slike er heller ikke i dag å se på eller nær ved lokaliteten. (Kildegjennomgang tiol registrering av middeladerkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-70).

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.