Håland gamle kirkested

Lokalitetens avgrensing er uavklart. En tidligere avgrensing var altfor stor, 81 x 48 m, og plassert lenger syd. Bakgrunn for ny lokalisering er dette: HÅLAND (hovedkirke), gnr. 21 Håland (Sola sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 21) Håland er i 1298 (ecclesiam de Haland, DN IV:23), men fra kirken er det bevart kummen av en døpefont i kleber, datert til 1100-tallet (Solhaug 2001:58). Av brevet fra 1298 framgår det at kannikene i domkapitlet da eide Håland kirke, og at biskop Arne hadde ordinert en prest ved domkirken til vikar ved Håland kirke. Denne avgjørelsen ble opphevet, men saken var en del av den store konflikten mellom biskop Arne og hans kanniker. Kirken sto i det som i dag er dyrket mark nord for tunet på gnr. 21/12 Håland (Austbø). Ved gravearbeider er det funnet skjelettrester i området. En middelalderkirke ble i 1646-48 erstattet med en langkirke i tømmer. Denne ble revet og solgt på auksjon i 1843. Så seint som i 1849 ble likevel kirkegården benyttet ved gravlegging av koleraoffer (Tjelta 1980:616ff). Ca. 1620 var Håland hovedkirke med annekser på Sola og Tjora (St.S. 292f). Håland var hovedkirke fram til kirkestedet ble lagt ned i 1840 (NG 182). Utstein kloster eide gården Håland en tid fram til 1320, da abbeden solgte den til kannikene i Stavvanger (DN IV:145). Sognet omfattet de 12 gårdene Håland, Byberg, Dysjaland, Harvaland, Tjelta, Helleland, Håland, Ølberg, Vigdel, Hellestø, Klingshei og Litlaland (Tjelta 1980:617). Om lag 100 m mot både nord, vest og sør ligger rester av et større gravfelt. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21 - oppdatert tekst 2016). Kirken fra 1842 ble revet i 1940 og kirkestedet ble da flyttet til Ræge kirkested, ca. 2 km østsørøst for det gamle kirkestedet.

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.