Hageland

Før registrering i 2018 (E39-prosjektet) var lokaliteten beskrevet på følgende måte i Askeladden: "På bergryggens N-kant, lengst i N: 1. Rundrøys på en naturlig forhøyning i berget og utnytter denne. Sterkt omrotet i toppen i et område med d 2m, dybde under 0,5m. Noen steiner i dagen. Røysa er mose- og lynggrodd. I NØ noen eiketrær. D ca 6m, h 0,5m. Ca 20m VNV for 1., på kollens V-kant: 2. Rest av rundrøys. Uklart markert, helt utkastet i midten. Mot ytterkantene i N og S, danner berget naturlige forhøyninger. Lyng- og mosegrodd. Enkelte mindre eiketrær. Røysas opprinnelige mål: D ca 6m, h umulig å fastslå nå. Ca 3m V for 2.: 3. Rundrøys. På V-kant av kolle, utnytter denne, klart markert. Antydning til fotgrøft(?), br 0,3m, dybde 0,2m. Noe avflatet på toppen. Helt overgrodd med mose og lyng. Eiketrær på toppen. D ca 6m, h 0,75m. På kollen er det forøvrig flere naturlige, "hauglignende" forhøyninger, store blokker og kutråkk på kryss og tvers." I 2018 ble det altså foretatt ny registrering av området rundt Gullmyra. Det ble da påvist en ny gravrøys på toppen av ei hei på gnr 111/2, i tillegg til at de tre kjente gravhaugene ble målt inn med en bedre geometri. Det ble også påvist et ardsporfelt, 1 kokegrop fra romertid og 1 flatmarksgrav fra førromersk jernalder helt øst på Gullmyra (gnr. 111/1). I tillegg ble det i forbindelse med sjakting funnet en del steinartefakter og keramikkskår. Det ble også tatt ut en pollenprøve ut fra midten av myra. Uttaket ble gjennomført av Helge Høgh, med Joakim Wintervoll som assistent. Metoden som ble brukt er boring med russerbor, som er etablert metode brukt tidligere i tilsvarende undersøkelser i Agder. Søylen ble på 5,15 m og viser en lang jordbrukshistorie fra midten av neolitikum og opp til moderne tid. I tidligere perioder ( sone 4, 415-355cm 5400-4700 cal. BP) ser man nesten bare pollen fra smalkjempe, en plante som brukes til beite/dyrefor for de tidligste jordbrukeren/pasturalistene i neolitikum. Det er først med inntoget av stridsøks kulturen (2800-2400 cal AD) at man begynner å se i sone 5 ( 4700 – 2700 BP, 355 – 242 cm) en gradvis nedgang av husdyrhold i form av smalkjempe pollen. Det skjer samtidig en økning av pollen fra bygg og senere litt havre og hvete (fra 2600 – 1000 f.Kr). Det tyder på økt jordbruk på bekostning av husdyrhold. Denne perioden er også den tiden der deponering av artefakter i kanten av vann, myr og våtmarksområder blir mer tilstedeværende. Spesielt enkelte typer steinøkser, som C24999 (ID 9325), var populære å ofre i stridsøksperioden. Pollen fra de nevnte kornsorter spres ikke spesielt langt, og representerer antagelig åkerlapper ikke langt unna sedimentsøyla. Etter perioden forsvinner jordbruket nesten helt, iallfall med tanke på dyrking av korn. Det som overtar er mindre ekstensivt husdyrhold/beitevirksomhet, og det er lite smallkjempepollen. Den neste tiden blir området nærmest forvandlet til en ødegård, og spor etter folk opphører nesten. Det er ikke før rundt 800-700 f.Kr. at dyrking av bygg, havre og hvete kommer tydelig tilbake igjen i pollendiagrammet. Disse kornsortene vedvarer helt opp til moderne tid. Vi finner da både flatmarksgrav fra før-romersk jernalder (ID 38730-7) og kokegrop fra romertid (ID 38730-6).

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.