Gullhaugen

Lengst i VSV og på en naturlig forhøyning som den utnytter: 1. Rundhaug. Klart markert. Noe ujevn og stedvis tuete overflate, særlig på SØ-ligste del av haugen. Stor inngravning i N, l N-S5m, Ø-V 5m, dybde 0,5-1m. I bunnen ligger en del større, mosegrodde steiner, og i S-siden to jordfaste store steiner. Mose, noen rogner og en bjørk. Stor, jordfast stein V for og inntil ingravningen. Inntil og N for haugen ligger også en del store, jordfaste steiner. På haugen vokser gress, mose, ospekratt, en furu og noen einer. D 13m, h 1,5m. Haugen kalles Gullhaugen. I 1890-årene grov man i den og håpet å finne gull. Spor etter gravingen synes ennå. Opplysninger i Finsland II s 440. 25m ØNØ for 1, Ø for og inntil et N-S-gående jorde mellom haugene: 2. Rundhaug. Klart markert. Utnytter en naturlig forhøyning. Stor,mosegrodd, jordfast stein litt N for toppen. Søkk i haugen inntil steinen i Ø. Haugen er ellers noe avflatet og uregelmessig i S-kanten, men trolig urørt. Mose, lyng og gress. En furu og en bjørk, samt noen rognetrær. D 7m, h 0,5-1m. Stikkprøver viser at jordmonnet utenfor steinen gjennomgående er 0,4-0,6m dypt. På et jorde 100m SØ for våningshuset, lavere i terrenget, ble det ved oppdyrking ca 1940-45 fjernet en del stein som lå i en ring på overflaten. 60-70cm nede i jordsmonnet kom man over noen heller. Når man slo på dem med en jernstang, lød det hult under. Hellene er nå tildekket med jord. Stedet ikke nærmere påvist. Opplyst 06.09.1985 ved gårdens eier, Sverre Spikkeland.

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.