Grytten gamle kirkested
Fra Riksantikvarens beskrivelse
GRYTTEN, gnr. 5 Grytten (Grytten sogn). Eldste omtale av en kirke er i 1364 (Gryttinar kirkiv, DN III:341). Nåværende kirke, en tømmerkirke med åttekantet grunnplan, står på Veblungsnes på (gnr. 3) Setnes på sletta på sørsida av Raumas munning i Romsdalsfjorden (BH 106-5-1). Kirkestedet var i 1828 blitt flyttet noen kilometer ned/nordover i dalen fra (5) Grytten. På Grytten sto en stavkirke som i 1642 var i sterkt behov av reparasjon, spesielt gjaldt dette skordene som støttet veggene. Kirken fikk nytt våpenhus i 1663 og altertavle i 1670, og i 1691 ble det gamle tårnet revet. I 1728 hadde foruten våpenhuset også sakristiet og en del av koret og et par bjelker i kirken ramlet ned, og alt den 9. november samme år ¿falt kirken plat overende av sig selv¿. En tømmerkirke med korsformet grunnplan ble reist på samme tuft i 1732, innviet samme høst. Denne sto i nesten 100 år, inntil den i 1828 ble demontert og flyttet til Veblungsnes på grunn av problemer med sandflukt: ¿og kirkegården således belagt [med sand] at kun en tredjedel af denne havdes fri¿. Kirken på Grytten sto ¿mellem prestegårdsbygningen og Brøndsletten, ca. 300 alen fra hovedbygningen¿ (Brodahl 1937, Rogne 1927). Ifølge Schnitler i 1768 (1974:67) gjaldt dette spesielt ¿Præstegaarden, som udi forrige Tider efter sit Leje har været en af de betydeligste Gaarder udi Romsdals fogderiet taget den største skade af sanddrivten, og det saa betydelig, at man kand med Sandhed berette, at de 2/3 deele af Ager og Eng er Ruinered; Thi Gaarden ligger udi saadan Situation af udmarker, at den ligesom er omgiven af lutter Sand-banker¿. I 1589 var Grytten hovedkirke med annekser på Voll, Eid, Hen (Isfjorden) og Flatmark (Kors kirke) (Thr.R. 67f). Ved bispevisitas skulle erkebiskop Aslak Bolt i 1432 ha j Grytone j Raumsdal, iij næter (AB 190). Rett nord for tunet heter det Klokkarhola, og oppe i bratthenget i vest heter det Prestefonna.
Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.
Det du vil vite
Det vi vet
- Vernestatus
- Automatisk fredet
- Enkeltminner
- 3 enkeltminner
- Stedfesting
- ± 5 m
Gjengroing er ikke registrert her. Vet du svaret?
Ikke registrert ennå
- Gjengroing
Riksantikvaren beskriver kulturminnet — ikke hvordan det ser ut i dag. Har du vært her? Trykk på det du så.
I nærheten
Driftsinfo
Ingen driftsmeldinger for dette stedet.