Grøtan kirkested - Grøtte kirkested

GRØTAN [Grøtte], gnr. 1 (=139) Grøtan (Hølonda sogn). Kirkestedet på (gnr. 139) Grøtan ble lagt ned i andre halvdel av 1660-tallet: “Paa Gaarden Grøtte, beliggende paa Hølandet, 2 Mile fra Melhuus mod S.V., har tilforn staaet en Kirke, hvilken omtrent for 120 Aar siden, eller ved Anno 1655, afbrændte ved Lynild, da Guds-Tienesten blev siden en Tiid lang, holdt i en Stue paa benævnte Gaard, som endnu staaer der” (Schøning II:233). Kirketuften ligger litt ned fra gårdstunet mot vestsørvest (stiplet område på ØK), og stedvis er kirkegårdsmuren synlig i form av store steiner og viser til en rektangulær avgrensning av området. Ingen kors eller andre gravminner er i dag synlige. Endel steiner inne på kirkegården utgjør de synlige rester av fundamentet for kirken. På 1670-tallet ble det reist ny kirke for Hølonda på (gnr. 12-13=150-151) Krokstad i stedet for kirkene på Grøtan og Kolbrandstad. Kirken på Krokstad brant i 1724, og en ny ble bygd på samme sted og innviet i 1728 (Brendalsmo 2006:498f m/ref.). Eldste omtale av kirke på gården er i 1533 (Grøte kirke paa Høland, OE s. 31), men et prosesjonskrusifiks av forgylt kobber, datert til 1250-1280 kan ha hørt hjemme i Grøtan kirke. Etter navnet å dømme kan Grøtan være en av de aller eldste gårdene i bygda, og når det gjelder jordsmonnet er den alltid blitt regnet for den beste gården. Nicolaysen (1869:175) refererer lensmann Flock i Melhus, som omtaler et utpløyd gravfunn på gården Branum: ”Paa gaarden er der flere gravhauger ligesom paa nabogaarden Grøte (i Hølandet sogn)”. Petersen (1934) nevner også gravhauger på eidet der Grøtan ligger. Flere steder oppe på eidet hvor gårdstunet på Grøtan ligger er det fortsatt rester av og spor etter gravhauger inne ved åkerområdene. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-70)

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.