Gravfelt

På kanten av det bratte gjelet ned mot elva Ljosåa ligger det tre gravhauger fra jernalder, som ikke tidligere har vært registrert. Innenfor nasjonalparkgrensene er dette det eneste kjente gravfeltet i tillegg til Vuludalen. Den største gravhaugen er 11 m i diameter, og de to andre er 8 og 7 m i diameter. Gravhaugene har solide fotgrøfter, særlig den største, dvs. at det ble gravd en grøft rundt kanten av haugene da de ble bygget en gang i jernalderen. Grøftene bidro til å markere skillet mellom de levendes og de dødes verden etter jernalderens tro og kosmologi. Alle de tre gravhaugene har også gravde groper i toppen, såkalte plyndringsgroper. Dette betyr at gravrøvere har vært på ferde. Det kan ha skjedd raskt etter gravleggingen, og kan muligens også ha vært del av ritualer, men mest vanlig har nok jakt etter verdisaker i senere århundrer vært. I 1905 fikk Norge den første fornminneloven med forbud om graving i hauger og andre kulturminner. Gravfeltet er tidligere registrert av Edvard og Sonja Barth som fangstgroper og del av det større fangstanlegget for rein langs Vesla Ula.

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.