Gjøstein - Fetts fk. 1/1-3

Fk. 1/1 = Helleristning på ei diger steinblokk, Ringsteinen, som er bratt på alle sider. På ei vertikal flate på nordvestsida, ca. 1-2 m over bakken, er fleire ringar med varierande tverrmål, frå 5-6 cm til 23-24 cm. Dei er grunt hogne. Fk. 1/2 = Helleristning på ei veldig steinblokk, den vestlegaste i Porten, 40 m N for fk. 1/1. På nedre og vestlege side av steinen og noko lågare enn vegen, hallar steinen litt utover. På ei lita flate 1,5 - 2,0 m over bakken under denne helleren er tre ringar med tverrmål frå ca. 15-45 cm. Dei er til dels særs kraftig hogne, og det finst mange hoggemerke inni. Ca. 4,75 m lenger S på same side av steinblokka finst ein fjerde ring, ca. 2,3 m over bakken. Han er 12-13 cm i tverrmål og er grunt hoggen. Fk. 1/3 = Helleristning på ein veldig stein i storsteina urd, ca. 10 m ovanfor vegen ved Klipe, ca. 40 m NNO for fk. 1/2. På ei loddrett flate som vender mot V, 1,25 - 2,35 m over bakken, er hogge 7 ringar, dei største med eit tverrmål på opptil 50 cm. Dei dekkjer og skjer kvarandre til dels. Eit særs pent utført spiralornamentband står skrått opp til høgre og ned til venstre og fylgjer såleis lagdelinga i steinen. GJØSTEIN 1: Figurene står på en tilnærmet loddrett flate som er noe ujevnt lagdelt.På steinen finnes flere ringfigurer samt en del hoggemerker. Figurene står på nordsiden av steinen. De nederste figurene, to ringer, står på en loddett flate øst på blokken. 1,5 meter vest for østligstefigur og 2,5 meter over bakken står nok en ringfigur på en glatt og fin flate. På en flate på den vestligste enden av ristningsflaten står to ringfigurer, disse er 1,2 meter over bakken. Figurene er hugget inn under et overheng, dette overhenget gir noe ly for vær og vind. De fleste ristningene er overgrodd av lav. Nedenfor ristningene er det løød opp stokker. På den nederste flaten er det slått inn noen, nå rustne, jernnagler, trolig for å støtte opp om stokkene som er lødd opp under blokken. Det er også slått inn bolter på steinblokkens vestside. Etter hva grunneier fortalte skal disse ha blitt brukt i forbindelse med klatreøvelser på steinblokken. GJØSTEIN 2: Feltet består av to ringer, samt noen huggemerker inni og utenfor ringene. Den største ringfiguren har en diameter på 30-35 cm. Inne i denne figuren er det også mange huggemerker som ikke danner noe bestemt motiv. den minste ringfiguren har en diameter på ca. 10 cm. Inne i og ovenfor denne figuren er der også spredte huggemerker. Den største figuren ligger til venstre for den mindre. Figurene er hugget inn på en liten triangulær flate ca. 1,5-1,6 meter over bakken. De er hugget inn rett ved en kvartsåre. Feltet er på steinblokkens laveste punkt og vender mot elven. Blokken ligger i bratt skråning. Huggemerkene er svakt synlige, og danne forholdsvis brede linjer. GJØSTEIN 3: Ristningene står på en tilnærmet loddrett flate som vender mot vest. Overfor ristningene heller bergveggen litt utover. Ristningsflaten er jamn og fin, men med sprekker og små fremstående kanter enkelte steder. Selve figurene, tilsammen 10 figurer, står ca. 1,26 - 2,36 meter over bakken. En godt voksen mann vil ha dem i høyde med hodet. Gjennom den nordligste delen av figur 1 (se Bakkas kalkering i Mandt Larsen 1972) går en sprekk. Dette er og den figuren som skjærer gjennom spiralornamentet. sprekken strekker seg over hele flaten. Lengst nord på ristningsflaten, i overgangen med en del av blokken som strekker seg noe ut og opp over i ura vokser det noe mose oppover bergflaten. Det vokser også mose og busker i andre sprekker på blokken. Ristningsflaten er dekket av mye lav. Ristningsflaten har også ulike farger, flere steder og over figurene er den rødbrun. Rundt blokken vokser gress, mose og noen andre buskvekster. Ca. 2 meter fra ristningsflaten vokser et tre, dette ser nokså dødt ut.

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.