Gjerde kyrkjestad

GJERDE (ETNE), gnr. 9 Gjerde (Gjerde sogn). Kirken står på den gamle storgården (gnr. 9) Gjerde nær stranda ved Etnefjorden – Etne er således områdenavn eller også navnet på den tidligere storenheten, basert på elvenavn (NG 64). Ei stavkirke blåste ned i 1673, og til erstatning ble en tømmerkirke fra Lille Sandviken ved Bergen flyttet til Gjerde og satt opp på samme tuft som stavkirken. Nykirken var trolig en 1500-talls bygning (Dyrvik 1972:161ff, NK 96ff). Kirkens inntekter er ikke nevnt i BK, trolig fordi siden der de skulle stått mangler. Det forhold at kong Magnus i 1325 lot utstede vernebrev for presten på Gjerde, hans bror, familie samt disses eiendom i jordegods og løsøre, må bety at disse og/eller gårdeieren var nær forbundet med kongen. Kirkegården er utvidet en rekke ganger. Sørøst for koret står en høy, lanseformet bauta med innhogd kors over volutt øverst, visstnok påført steinen i tidligkristen tid. På Bergen museum finnes to runesteiner som skal ha hørt hjemme på Gjerde kirkegård: ”Erlend ristet disse runer etter Olve, (sin) far”, samt ”Ketil satte denne sten etter Finn, sin måg” (NK 106). Den førstnevnte steinen er trolig reist av lendmannen Erlend fra Gjerde før 1030/1050 (Ingvaldsen 1996:28ff). I tillegg til disse to: ”I selve Kirkehegnet staae ikke mindre end 25 sønderbrudte Bautastene, alle i en Raad” (Neumann 1836:274). Både nord og sør for kirken, i en avstand av under/rundt 100 m og avmerket på ØK, finnes rester av et (tydeligvis) større gravfelt, og der de nærmeste haugen ligger kun få titalls meter fra kirkegården (Ingvaldsen 1996:31). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-48)

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.