Gjeilo kirkested

GJEILO, gnr. 4. 5 Gjeilo nordre og søndre (Skjåk sogn). Nedlagt kirkested. Kirken er ikke nevnt i St. eller JN, og verken den eller sognet er kildebelagt på 14- eller 1500 tallet, så trolig ble kirken lagt ned seinest på 1400-tallet. 1363 lå kirkene på Bø, Gjeilo og Nes som anneks til Skjåk kirke (DN I:377). I 1449 var ikke Geilo eget sogn, for da lå Prestegiordhe a Skædakræ (se nedenfor) i Mo (Lom) sogn (DN VII:438), og Skjåk var anneks til Mo kirke. Rygh har 1668 som eldste referanse til Prestegiordhe, og han mener brevet av 1449 gjelder (gnr. 20) Prestegården ved Skjåk kirke (NG 30, 32). Dette er rimeligvis feil, da det ikke finnes andre referanser til et Prestegiordhe på Prestegården ved Skjåk kirke, noe det som nevnt finnes for (gnr. 3) Prestegjorde ved Gjeilo. Med utgangspunkt i Prestegiordhe 1449 er det mindre sannsynlig at presten ved Gjeilo kirke har hatt eget prestebol; trolig har han bodd på gården men hatt en egen åkerflekk. Utfra lokaltopografi, gårdsgrenseløp og navnetyper bør i tillegg til (4) Søre Gjeilo og (5) Gjeilo også (dagens gnr. 3) Prestjordede og trolig (6) Maurstad kunne regnes til opphavsgården i tiden da kirken ble reist. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA ska 06/02235-21) Eldre beskrivelse: Fjernet kirke i Hamar bispedømme. Funn av skjelettrester og steinmur Ø for gårdstunet. Ingen synlig tuft. Kontrollert i 2002.

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.