Gimmestad gamle kyrkjestad

GIMMESTAD, gnr. 9 Gimmestad (Gjemmestad sogn). Eldste omtale av kirken er i 1308 da den ble anneks under Vereid, og samtidig omtales prest (ecclesiam de Gemlistadum, DN III:74). Nåværende kirke bygd 1692 står på (gnr. 9/9) Gimmestad og kalles Gimmestad gamle kyrkje, da ny kirke for sognet i 1910 ble bygd om lag 600 m lenger øst på (8) Arnestad ytre. Kirken fra 1692 erstattet en eldre tømmerkirke av laber kvalitet og som blåste ned i desember 1690. Langkirken i tømmer hadde i 1652 erstattet hva som trolig var en stavbygning (Aaraas & al 2000a:167ff). Ifølge lokal tradisjon skulle den nedblåste kirken derimot ha stått i 250 år (Bendixen 1905:271). Det er klare tegn på at 1692-kirken ble reist på samme lokalitet som den eller de eldre kirkene, og at det middelalderske alteret har stått noe lenger vest enn hva nåværende alter gjør (Hoff 1992:11). Ca. 1770 ble kirken beskrevet slik: ”Paa Gaarden Gjemmestad staar en liden Trækirke. Der bliver prædiket i den 2 Gange om Aaret baade for gamle og skrøbelige Folks Skyld, som da communicerer, saa og for at bevare Kirken fra at agtes som et almindeligt Hus. Den er en af Norges Lovekirker” (Thrap 1902:7). Ca. 1330 lå det høvelig med skyld til mensa men kun to småparter samt halft tiunða kyrlagh til fabrica (BK 16a-b). 16-17 oktober 1308 var biskop Arne på visitas på Gimmestad (DN III:74, IV:79). Gården er navnedannende for skipreidet (Gemlastada skipreidho i Nordfiordhum, DN XII:127). I 1339 nevnes sira Katsle a Arnastodum (DN IV:239), og muligens var nabogården (7. 8) Arnestad prestebol for presten ved Gimmestad kirke. Det er videre en mulighet for at det sto kirke også på Arnestad, og at denne kort etter ble lagt ned – hvilket skjedde med så mange kirker på 1300-tallet. Ca. 1600 lå Gimmestad som anneks til hovedkirken på Vereide (JBB 99f), og det samme var tilfellet i 1743 (Løyland 2006:339). Ifølge et gammelt sagn ble den første kirken på Gimmestad reist av to søstre som takk for at de var blitt berget i livsfare, og tidlig på 1800-tallet ble kirken lokalt omtalt som lovekirke (Aaland 1935:106). På gården er det gjort gravfunn fra vikingtid, og i 1913 lå to store gravhauger nedenfor kirken (Aaland 1935:51). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-69)

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.