Garmo gamle kirkested

GARMO, gnr. 4 Systun Garmo (Garmo sogn). I 1880 ble stavkirken på Garmo revet og gjenreist på Maihaugen (Bjørgen et al 1979). Kirketuften befinner seg i det nåværende tunet på (gnr. 4) Systun Garmo, avmerket på ØK. Nåværende Garmo kirke står på (7) Frisvoll (BR 090-5-3), ca. 700 sørvest for det gamle kirkestedet. Ifølge så vel tradisjonen (Schøning I:71) som et diplom (DN II:4, 1202-1220) skal den første kirken på Garmo ha blitt reist som motytelse til at kong Olav Haraldsson ga fiskevannet Tesse til Torgeir gamle på Garmo tidlig på 1000-tallet. På 1570-tallet lå Tesssen til mensa ved Mo hovedkirke (St. 170). Til samme tid ble en større skyldpart i Gardemoe ført først i fortegnelsen over mensa til Mo hovedkirke (St. 169), en indikasjon på et tidligere prestebol til Garmo kirke. Utfra lokaltopografi, gårdsgrenseløp og navnetyper bør i tillegg til Systun Garmo også (dagens gnr. 3) Oppigard Garmo, (5) Nordgard Garmo, (6) Garmostræet, (1) Byre og (2) Hestehagen kunne regnes til opphavsgården i tiden da kirken ble reist. 1604 ble Garmo skattet for 2½ fullgård (NG 48). Nåværende Garmo kirke står på (7) Frisvoll (BR 090-5-3). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21).

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.