Gamle Vadsøya kirkested

VADSØ, gnr. *52. 70-74 (= 9) Vadsøya (Nord-Varanger sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 9) Vadsø er i 1589 (Wadtzøe, Thr.R. 92). Wadzöen omtales på slutten av 1500-tallet som et stort fiskevær (Storm 1895). Kirken sto på Kirkeøya (= Store Vadsø, NG 276) under (gnr. 9) Ved Vadsø omtrent midt på nordsida ca. 100 m øst for den nåværende brua over til fastlandet. I 1693 omtales kirken som ”heel gammel og liden for den meenighed der er til”. Bygningen var en langkirke med korutbygg, takrytter over skipet og et våpenhus. Den ble revet rundt 1710, og noe av materialene ble gjenanvendt i kapellet på Angsnes bygd 1719. Tufta, som ligger midt på den gamle kirkegården, ble målt opp i 1864 og skipet var da 17 alen langt, koret var 11x11 alen. Nykirken, en tømmerbygning med korsformet grunnplan og tårn (Sollied 1901:306), ble reist i 1709 og innviet 1711 på Skattøra inne på fastlandet, 800-900 m rett nord for det middelalderske kirkestedet i vestre del av nåværende kirkegård. Denne kirken gikk ut av bruk i 1861 og ble revet i 1869. Våpenhuset ble stående og ble benyttet til ”gravkapell”. Ny kirke ble reist på Galgebakken i 1858-61 og innviet sistnevnte år. Denne ble brent i 1944, og først i 1958 ble nåværende kirke bygd – også den på Galgebakken (Sollied 1901:306, Helland 1906:53ff, Trædal 2008:251ff m/ref.). Den gamle kirkegården er omgitt av et torvgjerde, 1,5 m bredt og nå 0,5 m høyt. Det omkranser et område på 30x60 m. Selve kirketufta ble ødelagt da det ble lagt vei tvers over kirkegården, muligens kan bredden på kirken ha vært ca. 12 m. På 1800-tallet ble russiske fiskere og handelsmenn (pomorer) henvist til å benytte denne kirkegården som da for lengst lå øde. Kort vei øst for kirkegården, mellom sjøen og noen tjern, ligger et meget stort tuftområde med dateringer fra 1300-tallet. Bosetningen var på sitt største rundt 1600 (Bratrein 8-9/8 1968, Simonsen 1991:192f). I 1589 var Vadsø kirke anneks til Vardø (Thr.R. 92), men i 1694 fikk Vadsø egen res.kap. I 1771 ble Vadsø eget prestegjeld. Gnr. 767 heter Presteng, 428. 488 heter Vest for Prestelven, 391 heter Presthus og 871 heter Prestmyra (NG 277f). kartreferanse: HS 281-5-3). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-81, oppdatert i 2016) Eldre beskrivelse: Fornminne: Kirketuft med kirkegård. Kirketuft inngjerdet av lav torvvoll, orientert VNV-ØSØ. Kirektufta kan ikke påvises. Vollen rundt kirkegården er klart markert i VNV og NNØ. Ellers utydelig. Flaten innenfor gården er ujevn med mindre forsenkninger og forhøyninger. Tvers gjennom tufta går en vei. Kirkegården er 30 m ØSØ og 60 m VNV. Vollens bredde 0 - 1,5 m, høyde 0 - 0,5 m. En del høgere i V-hjørnet. Urørt?

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.