Frettheim kyrkjestad

Lokalisering og avgrensing av kirkestedet er uavklart. FRETTHEIM, gnr. 36 Frettheim (Flå sogn). Første og siste omtale av kirken er før 1340 (kapellan a Fretheimi, BK 47a). Kirken sto med all sannsynlighet på (gnr. 36) Frettheim. Med B.E. Bendixsens ord: ”Jeg fant tomten i 1902. Den ligger på Øvre Fretheims grunn i Flåms sogn, på østre side av veien, og kirken har hatt en vakker beliggenhet, idet den har ligget nokså høit, og vendende innover dalen, på en liten flat haug eller koll, der strekker sig et stykke nedenfor gårdens hus. Stedet som ligger nærmere fjorden enn Flaams kirke, kalles Kirkehaugen, og der sees endeel av grunnmuren. Bygningen har sikkert vært av tre. Innenfor i nord, skal kirkegården ha ligget, og dette sted kalles endnu Kirkeakeren” (ref. i Indrelid 2003:58). Altså ikke på en liten rygg nede ved elvemunningen noen hundre meter nordvest for gamletunet på gården, slik det også er antatt (Buckholm 1998:22, 42). Dette er i dag en del av området for NSB. Sannsynligvis er dette (Kyrkjeøyno) lokaliteten for den kirken som ble reist på Frettheim i 1668, i stedet for på Flåm, og som blåste ned året etter (Indrelid 2003:59f). Kirken er ikke nevnt i JBB, men en mindre skyldpart i gården lå da til fabrica ved Flåm kirke (s. 155). Frettheim er nabogård i nord til kirkestedsgården (38) Flåm. Før ca. 1340 lå det kun tre skyldparter til fabrica, og egen rubrikk for mensa fantes ikke (BK 47a-b). En rimelig tolkning er at kirken allerede lå som regulært anneks under en annen kirke. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-69) Ingen spor etter kapellet er synlig i dag, men på tidlig 1900-tal var delar av grunnmuren synlig.

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.