Fortun gamle kirkested

FORTUN, gnr. 13 Fortun (Fortun sogn). Eldste omtale av kirken er ca. 1330 (Fortuns kirkio, BK 23a). Nåværende Fortun kirke bygd 1879 står på (gnr. 13) Fortun, rundt 100 m sørsørvest for der stavkirken sto – begge på samme gårds grunn. Kirkegården der stavkirken sto er ikke lenger i bruk Stavkirken ble i 1884 solgt til konsul Fredrik Gade og flyttet til Fantoft sør for Bergen. Mesteparten av skipet var fortsatt i stavverk, mens koret ble restaurert under ledelse av Gades svigersønn, konservator ved Bergens museum Anders Lorange. Kirken var treskipet med rektangulært skip og smalere, rektangulært kor, og den hadde apsidal koravslutning. I 1666 ble koret erstattet med et nytt i laftet tømmer, i samme bredde som skipet. Kirken var ikke særlig rikt dekorert med utskjæringer rundt portalene: ”Over Indgangsdøren paa Vestsiden er en udskaaren Fletværksbue og paa Hoveddøren en snoet Arkivolt, paa Søilerne er Terningkapitæler, hvorpaa malet korslignende Forsiringer. Paa Nordsidens Dør, der vistnok ikke er oprindelig, er rig Beslag som det almindelige paa Kirkedørene, ligesaa er der paa denne en Dørring af Jern, der viser to svagt framtrædende Dyrehoveder” (Bendixen 1904:376f, Heiberg 1970:18, Aaraas & al 2000b:248). Nordportalen oppfattes av Hohler som samtidig med vestportalen, og de tidfestes til rundt 1150 (Anker 2000:81 m/ref.). Kirken påtent og brant i 1992 men ble bygd opp igjen og vigslet i 1997. Før ca. 1340 lå det fire skyldparter til fabrica og fem til mensa – derunder en i kirkestedsgården, abolit (BK 40b). I en samtidig (?) innførsel framgår det muligens at Dale kirke da ble betjent fra Fortun kirke, idet presten sira Biornn a Fortuni var den som bevitnet en avtale mht. jordegods og det samtidig ikke nevnes egen prest ved Dale kirke – om da ikke også han hette sira Biorn (BK 40a). Mer sannsynlig er det at leiepresten ved Dale kun hadde begrensede oppgaver, og at presten ved Fortun var ombudsmann for Dale kirke. Ca. 1600 lå Fortun som anneks til hovedkirken på Dale (JBB 146ff). Kirkestedet ligger i Fortundalen, et dalføre innerst i Sogn, hvorfra en gammel hovedåre fører over til Bøverdalen og Lom vest i Gudbrandsdalen. I kirkegårdsmuren lå det tidligere ifølge biskop Neumann en 6 ¾ alen lang bautastein (Heiberg 1970:19). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-69) Eldre beskrivelse: Kyrkjegarden måler kring 45 x 30 m, orientert VNV-OSO. Han er omgjeven av ein steinmur som er gjennomsnittleg 0,8-0,9 m høg og 1-1,5 m brei. Muren er bygd dels av heller, dels av meir ujamne steinar/blokker. Kyrkjegarden er grasvaksen og i vestre del som skrånar mot V, veks ein del lauvtre. Ein del gravkrossar står att. Det er ikkje spor på overflata etter stavkyrkja som kring 1870 vart flytta til Paradis ved Bergen.Johan A. Fortun fortalde ved ØK-registreringa i 1970, at stavkyrkja hadde stått like innanfor porten. Svalgang og våpenhus vart selde på auksjon, medan det berre var skipet som vart flytta til Bergen.Kyrkjegarden var i bruk fram til 1897.

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.